Gå til hovedinnhold
Filter
Nei til statsborgerskap med evig prøvetid

Det skal henge særdeles høyt å ha statsborgerskap i Norge. Når man får norsk statsborgerskap har man allerede vært igjennom flere runder med søknad og innvilgelse av midlertidige oppholdstillatelser, og eventuelt permanent oppholdstillatelse i Norge. Norske myndigheter skal ha gode muligheter til å avdekke et eventuelt identitetsjuks

  • Resolusjon
  • Publisert 26. nov. 2018
Fremtidens næringsliv krever tverrfaglig kompetanse – det må være lov å velge feil

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 er det foreslått å knytte vilkår om fullføring av en hel grad for at man skal få omgjort deler av studielånet til stipend. Originalt har 40 prosent av studielånet blitt omgjort til stipend ved å fullføre normert antall studiepoeng, men med den nye ordningen vil man kun få omgjort 25 prosent til stipend om man ikke fullfører graden sin. Å senke andelen stipend løser ikke de underliggende årsakene til at mange studenter forsinkes og dropper ut av studiet sitt. Med dette svekker man de økonomiske vilkårene studentene som trenger hjelpen mest, og truer en bredde i kunnskapen som næringslivet etterspør i stadig større grad.

  • Resolusjon
  • Publisert 26. nov. 2018
Framtidas lokaldemokrati forutsetter ungdomsråd

Om det eksisterer og hvordan man utøver ungdomsråd eller andre medvirkningsorgan for ungdom rundt i kommunene i Norge er veldig varierende. Noen kommuner har svært aktive ungdomsråd som i stor grad blir inkludert i kommunens arbeid, mens andre steder opplever ungdommene at de ikke får mene noen ting. Flere kommuner har ikke ungdomsråd i det hele tatt.

  • Resolusjon
  • Publisert 26. nov. 2018
En fremtidsrettet norsk Mineralnæring

Norge har en stolt fortid som bergverksnasjon, og flere lokalsamfunn har igjennom generasjoner vært tuftet på gruvedrift. I de siste tiårene har imidlertid stadig flere gruvesamfunn rundt om i landet blitt bygd ned, samtidig som vi går inn i en mineralkrevende tidsalder. Man snakker ofte om «det grønne skiftet», hvor man går fra fossile til fornybare energikilder. For å gjennomføre dette trengs mange ulike mineraler, som igjen danner grunnlaget for teknologien som trengs.

  • Resolusjon
  • Publisert 26. nov. 2018
Sats på biokull for å auke karbonlagring i jord

Biokull er betre kjent som trekull, og kallast biokull når det brukast i landbruk og til miljøformål. Biokull har eit høgt karboninnhald (over 60 %) og kan produserast ved at  biomasse blir varma opp til over 350 °C utan tilgang på oksygen (pyrolyse).  Oppvarminga endrar karbonstrukturen i biomassa og gjer den svært resistent mot biologisk nedbryting. Ved å pløye ned biokull i jorda får vi ei langvarig auke i innhald av karbon i jorda, 2 til 20 gonger lengre enn for humuskarbon (ordinær nedbryting) i jorda. Slik kan vi auke karbonlagringa i jorda og bidra positivt i klimareknskapet.

  • Resolusjon
  • Publisert 26. nov. 2018
Fremtidsrettet oppdrettsnæring

Norge eksporterte oppdrettsfisk for 64,8 milliarder og over 1,2 millioner tonn fisk i 2017. Samtidig er det miljømessig utfordringer med oppdrettsnæringen slik den er i dag. Lakselus ILA, og utslipp i fjordene har påvirkning på den lokale akvakulturen og faunaen.

  • Resolusjon
  • Publisert 10. nov. 2018
Larver, alger og trevirke, en del av fremtidens matproduksjon

Senterungdommen er stolte over at Norge har produksjon av mat i verdensklasse. Selvforsyningsgraden i Norge er ikke høy nok, og det er et løpende mål om at denne skal ytterligere økes for å sikre Norge i en usikker verden.

  • Resolusjon
  • Publisert 15. juni 2018
Videoundervisning - ei moglegheit

Senterungdomen ser moglegheiter for desentralisering i ny teknologi og digitalisering. Det gjeld òg i skulen. Sjølv fagfolk er usikre på forskingsgrunnlaget og stiller spørsmål om dette går på tvers av opplæringslova. Den seier at fjernundervisning kan vere eit supplement, men ikkje erstatte regulær undervisning. Senterungdomen meiner at dersom det er slik at opplæringslova hindrar videoundervisning så må ei lovendring til.

  • Resolusjon
  • Publisert 15. juni 2018
Øk seterdriftstilskuddet

De siste 100 årene har antall setre i Norge med melkeproduksjon blitt redusert fra om lag 100 000 til under 1 000. I 2015 var det kun 922 setre som hadde melkeproduksjon, rundt 350 av disse ligger i Oppland. Kun 30 prosent av de opprinnelige setrene blir brukt til slått eller beite.

  • Resolusjon
  • Publisert 15. juni 2018
Finansier forskninga

Ny kunnskap er avgjørende for blant annet å kunne ta beslutninger for framtidas Norge. Vi har vi en stor og viktig forskningssektor her til lands, som opererer innen svært mange fagfelt. Det er i forskninga som i andre virksomheter veldig viktig å sikre en stor grad av forutsigbarhet for forskningsinstitusjonene.

  • Resolusjon
  • Publisert 15. juni 2018