For mange dyr er nyttårsaften et mareritt. Både husdyr, kjæledyr og ville dyr kan få varige problemer som følge av fyrverkeri. Noen dyr takler denne opplevelsen, mens andre kan få varige problemer av det. Man kan lese om at folk blant annet må kjøpe inn medisiner til dyrene sine og leie plasser nede i parkeringskjellere for å få dyrene trygt gjennom denne kvelden/natten.
Fyrverkeri utgjør også en viss fare for folk. På nyttårsaften 2019 ble elleve personer skadet av fyrverkeri i Norge. Siden 2010 har antall skadde av fyrverkeri årlig ligget mellom 9 og 18. Det er også viktig å ha et fokus rundt at det er mange mennesker som av ulike grunner opplever fyrverkeriet som ubehagelig. Fyrverkeri utgjør også en brannrisiko og alt avfallet som kommer av dette forbruket er heller ikke bra for miljøet.
Fyrverkeri deles inn i fire klasser: I, II, III og IV. Man må være profesjonell pyrotekniker for å bruke klasse IV. Klasse II og III har aldersgrense på 18 år, mens klasse I deles opp i 1a (ingen aldergrense) og 1b (aldersgrense på 16 år). Disse aldersgrensene er rimelige.
Selv om vi har strenge regler på oppskyting av fyrverkeri i dag, burde disse bli enda strengere. Det vil gjøre denne kvelden bedre for både mennesker og dyr.
Senterungdommen mener at:
- Forebyggende tiltak for bruk av fyrverkeri må intensiveres slik at man hindrer skader på mennesker, dyr og eiendommer, og at regler må formidles tydelig til alle kjøpere.
- Det må vurderes å stramme inn tidsrammene man kan skyte opp fyrverkeri av klasse III og IV, av hensyn til de som rammes av det høye støynivået.
- Det skal settes strengere krav til sikkerhetsinfo i reklamebrosjyrer for fyrverkeri samt fra selgere.
- Oppfordre kommuner til å arrangere oppskytning av fyrverkeri/laser show i samarbeid med innbyggere, lag og foreninger.