Grammatisk sett er tegnspråk mer likt kinesisk og vietnamesisk enn norsk, og det trengs solid kompetanse innenfor feltet for å kunne oppfylle rettighetene alle brukerne har. For eksempel har barn og unge med tegnspråk som førstespråk rett til opplæring i og på tegnspråk. Norge oppfyller ikke disse rettighetene per i dag.

Å sikre flere studieplasser innenfor tegnspråk og tolking kan bidra til at vi får utdannet de fagpersonene som trengs for å levere rettighetene som døve og tunghørte har krav på. En naturlig konsekvens av dette er å også åpne for studieløp på master- og PhD-nivå, noe Norge ikke har i dag. Per dags dato finnes det i Norge kun ett studietilbud i oversettelse, ett i tolking for offentlig sektor og tre programmer innenfor tegnspråk og tolking. Tilbudet må utvides i omfang, samt tilbys i større deler av landet for å sikre utdannelser der folk bor og der kompetansen trengs.

Samtidig som det trengs flere utdannede med kompetanse innenfor tegnspråk og tolkning, må det legges til rette for rekruttering av lærere med tegnspråkkompetanse. Derfor må bestemmelsen om at søkere med bachelorgrad med minst 60 studiepoeng i tegnspråk kan søke opptak i PPU beholdes. Der det er kompetanse til stede må skoler i så stor grad som mulig legge til rette for at dette kan velges som et alternativt fremmedspråk, for å fremme interesse og kompetanse for tegnspråk blant norske elever.

Senterungdommen vil:

  • At det opprettes flere studieplasser innenfor tegnspråk og tolking i Norge.
  • At man i samarbeid med høgskolene og universitetene ser på muligheten til å opprette master- og PhD-løp innenfor tegnspråk og tolking.
  • At utdanningsløp innenfor tegnspråk og tolking må kvalitetssikres og videreutvikles.
  • At muligheten til å ta PPU med bachelor med minst 60 studiepoeng i tegnspråk beholdes.
  • Utvikle insentiver som bidrar til at flere skoler tilbyr tegnspråk som alternativt fremmedspråk.
  • At dette sikres finansiering i kommunene og fylkeskommunen.