Tanavassdraget tilbake til folket!
Stortinget inngikk i 2017 en avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget, med formål om å regulere fisket og styrke laksebestanden i elva. Avtalen har i praksis ført til større forskjeller mellom ulike grupper, og truer norsk selvråderett i Tanavassdraget.
Ein ny kurs for heile landet med grønraud Regjering
Valresultatet 2021 er eit tydeleg signal om at landet vårt treng ein ny politisk kurs. Folk er lei av Høgre-regjeringa sin politikk for meir sentralisering og aukande forskjellar. Senterpartiet si oppslutning på13,5%, som gjev 28 stortingsmandat, er avgjerande viktig for å få på plass ei ny Senterparti/Ap-basert Regjering.
Gi norske folkevalgte tilbake makt over handelspolitikken
Den 4. juli 2021 ble Prop 210 S (2020-2021), Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia, fremmet i statsråd. Fire dager etter ble det gjennomført høring i saken, og kun ti dager senere hadde næringskomiteen på Stortinget frist for å avgi sin innstilling. Saken ble debattert og votert over i Stortinget 17. juni. Dette til tross for at proposisjonen har et omfang på over 1600 sider, og at innholdet i proposisjonen vil kunne få store konsekvenser for blant annet norske primærnæringer og tjenestetilbydere.
Dagens praksis med tvungen lønnsnemd fungerer ikke
I forbindelse med kommuneoppgjøret mellom UNIO og KS ble det igangsatt en streik etter at partene ikke ble enige under forhandlingene. Streiken involverte tusenvis av ansatte i helseinstitusjoner, skoler og andre offentlige virksomheter. Regjeringen besluttet å stanse streiken gjennom tvungen lønnsnemd, fordi de mente det var fare for liv og helse. Dette har ført til kraftige reaksjoner hos forbundene som representerer de ansatte. De peker på at uttakene var forsvarlige, og at arbeidsgiverne unngår å søke om dispensasjon der de selv hevder dette er nødvendig, for å tvinge staten til å involvere seg.
Nå er det breddeidrettens tur!
Den lange nedstengingen av breddeidretten har sørget for rekordstort frafall, og kan få varige konsekvenser for barn og unges fysiske og mentale helse. Samtidig som idretts-Norge har vist enorm tålmodighet, har regjeringa heller valgt å gi lettelser for blant annet alkoholserveringen. Når det er viktigere enn å sørge for idrettsaktivitet i hele landet, vitner det om en regjering på ville veier.
Unge - primus motor i det grøne skiftet!
Skal Noreg koma seg ut av oljealderen, må dei fornybare naturressursane våre spela ei større rolle enn i dag. Det ligg store moglegheiter i skogen, jorda og havet. Senterungdomen ynskjer å legge til rette for at dagens ungdom, framtidas arbeidskraft, skal få moglegheiter til å arbeida med nettopp dette. Difor vil vi satse på utdanning, forsking og arbeidsplassar som ein del av det grøne skiftet.
Sats på Svalbard!
Svalbard har siden 1925 vært en del av Kongeriket Norge, etter ikrafttredelsen av Svalbardtraktaten. Den ble inngått i 1920, trådte i kraft i 1925, og er ratifisert av til sammen 44 land. Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale som sikrer «Norges fulle og uinnskrenkede» suverenitet over Svalbard. Traktaten fastsetter samtidig vilkår som Norge skal oppfylle i forvaltningen av området, blant annet om likebehandling av borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til avtalen og begrensninger på bruk til visse militære formål. Denne traktaten er bærebjelken for Norges Svalbardpolitikk.
Nei til utbygging av havvind i gyteområder og fiskefelt!
Norge har stolte tradisjoner innenfor fiskeindustrien. Langs kysten har folk levd av fiske i tusenvis av år, og store deler av kyst-Norge er bygd på fiskehandel. Byer som Tromsø, Bergen og Kristiansund, samt regioner som Lofoten, Vesterålen og Senja hadde vært ugjenkjennelig uten fiskeindustrien. Fiskeindustrien er i dag Norges nest største eksportnæring, og vil bli enda viktigere i det grønne skiftet. Nå står næringa overfor en stor utfordring; utbygging av vindturbiner til havs.
Ferje er ogso veg!
Gjennom mange tiår har vi teke ferje for å komme oss frå A til B. Ferjene har historisk sett vore ein viktig del av infrastrukturen i Noreg; for kysten, for distrikta og for øysamfunna våre. Senterungdomen ynskjer på sikt gratis ferje. Ferje er ogso veg!
Kvener opp og fram!
For Senterungdommen er det viktig å feire alt mangfold som finnes i Norge, og nå er det kvenenes tur å bli hørt og korrekt anerkjent.
Stopp privatiseringen av Norges digitale infrastruktur!
Den digitale hverdagen blir mer og mer reell for oss alle, og COVID-19 pandemien har satt prosessen i høygir. Samtidig med at vi blir mer digitale, så ser vi at den digitale trusselen er økende.
Et nytt Europa
Storbritannia er som enkeltland Norges største eksportmarked og en av våre nærmeste allierte. Det britiske folk, som det norske folk, har tydelig sagt at de ikke ønsker å være en del av EU. Vi står nå i en situasjon der Norge har muligheten til å starte et alternativt samarbeid mellom Europas land - Det starter med at Storbritannia returnerer til Det europeiske frihandelsforbund (EFTA).
Medmenneskelig behandling av lengeværende asylbarn
Over lenger tid har vi sett flere eksempler på urimelige utsendinger av barn som har bodd i Norge i flere år, såkalte lengeværende asylbarn. Regelverket i Norge for barn i denne situasjonen skal sikre en avveining hvor hensynet til barnets beste vektlegges sterkere enn innvandringsregulerende hensyn. Senterungdommen mener at det er behov for å revurdere Utlendingsnemndas praksis for å sikre at lengeværende asylbarn mottar behandling som samsvarer med lovens hensikt.
Traktorførere er kvalifisert til å kjøre bil med tung henger!
Senterungdommen syns at dagens regelverk for førerkort ikke tar hensyn til faktiske ferdigheter. Det må vi gjøre noe med!
Pandemien må bekjempes internasjonalt
Siden COVID-19 brøt ut for fullt våren 2020 har alle lands fokus vært rettet mot utvikling av en vaksine. Høsten 2020 startet godkjenning av de første vaksinene og flere land fikk tilgang på vaksinene til sin befolkning. Dessverre ser det ut til at denne vaksinen er forbeholdt de rikeste i verden, og utviklingsland står helt uten vaksiner, til tross for dårlig eller ingen helsevern i landet.
Stemmerettsalder og myndighetsalder må samsvare
I de senere årene har man sett en tendens i samfunnet, hvor folk i ung alder velger å i større grad engasjere seg politisk. I Norge er myndighetsalderen 18 år, noe som innebærer at vi som enkeltmennesker selv kan slutte juridisk bindende avtaler, råde over egen økonomi, og stemme og stille til valg ved stortings-, fylkestings- og kommunevalget. Samtidig ser vi at unge i større grad engasjerer seg politisk.
Lisensjegere skal skjermes for offentligheten
Innen norsk ulveforvaltning er konfliktnivået høyt, og ulvejegere utsettes for både hets og trusler. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har derfor bedt lima- og miljødepartementet om at lister over lisensjegere skal unntas offentligheten. Dette har blitt avslått.
Ja til eit organisert arbeidsliv, ogso i luftfarten!
I oktober vart det kjend at det ungarske flyselskapet "Wizz Air" skulle starte med innanriksruter i Noreg. Selskapet er et sokalla "lågprisselskap" som sel flybillettar til under hundrelappen i landet vårt.
Norge trenger en troverdig bistandspolitikk
Historisk har Norge vært en viktig bidragsyter for å bekjempe urettferdighet og ustabilitet i verden. Klimaendringene rammer mennesker rundt i verden urettferdig, og bidrar til større utfordringer når det kommer til blant annet sult og fattigdom. Senterungdommen er opptatt av å bidra til en tryggere verden gjennom klok bruk av bistandsmidler og internasjonalt samarbeid.
Inntaksordning i videregående skole
I dag bestemmer fylkeskommunen hvilken inntaksordning de ønsker for de videregående skolene i sitt fylke. Overordnet har to ordninger vært sentrale for fordelingen av elever:
- Nærskoleprinsippet går ut på at elevene blir prioriterte søkere til den skolen som ligger nærmest der de bor. Prinsippet praktiseres ulikt i de ulike fylkene.
- Karakterbasert inntak går ut på at elevene konkurrerer om plassene, og at de elevene med de høyeste karakterene blir prioritert først.
Meir silo – mindre landbruksplast
Norske bønder nyttar mykje plast i produksjonen sin. I 2017 vart det omsett om lag 13 000 tonn landbruksplast. Dette kan vere rundballeplast, storsekker for såkorn og gjødsel og emballasje som syrekanner og plantekassar.
Norge må fordømme konsentrasjonsleirene i Øst-Turkistan!
Over en million kinesere, hovedsakelig fra Uighur-minoriteten og turkmenere har blitt plassert i det Amnesty beskriver som «konsentrasjonsleir» av kinesiske myndigheter.
Nei til WTOs datahandelsregler
Hvert år arrangerer Verdens handelsorganisasjon (WTO) verdens økonomiske forum. I Davos i 2019 ble 76 nasjoner enige om å arbeide for et regelverk knyttet til elektronisk handel, til tross for at 88 WTO-land var imot. Landene som ikke ble med i forhandlingene er i hovedsak utviklingsland som ikke har kommet langt teknologisk og som ikke vet hvordan slike regler vil påvirke deres utvikling. Norge er et av landene som har blitt med i forhandlingene om et slikt regelverk.
Sterkere statlig styring av Equinor
I de ti oljebudene fra Meld. St. nr. 76 (1970-1971) ble det stadfestet at «… det opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.» I kjølvannet av dette ble Statoil opprettet i 1972 som et statsoljeselskap for å sikre norsk deltagelse og kompetanse i oljeutvinningen på norsk sokkel.
Ikke straff den engasjerte ungdommen
Nå, og i framtiden, er Norge avhengige av engasjerte ungdommer. Dermed trenger vi et utdanningssystem som er inkluderende ovenfor de elevene og studentene som velger å bruke tiden sin på politisk aktivitet. Politisk engasjerte ungdommer tar på seg stort ansvar, og legger ned mye tid og arbeid.
Norge må si nei til Mercosur-avtalen
Norge har gjennom EFTA blitt enige om et utkast til en handelsavtale med Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay. Avtalen tar sikte på å gi tollfri markedstilgang for norske varer og økt forutsigbarhet i eksportnæringen som sikter seg mot landene i regionen. Avtalens utkast skal også åpne nye muligheter for å jobbe med klimarelaterte spørsmål og menneskerettigheter blant samarbeidslandene.
Evakuer Moria no!
I 2015 blei flyktningleiren Moria oppretta på den greske øya Lesvos. Leiren er berekna for 3 000 menneske, men har lenge vore overfylt. Per september er det estimert at det bur omlag 13 000 i Moria-leiren, og mange av desse er barn. Den desperate situasjonen er eit felles europeisk ansvar. Som eit ressurssterkt land må vi ta vår del av ansvaret. Som eit ressursrikt land må vi ta vår del av ansvaret. Dersom alle europeiske land tek inn 500 flyktningar frå Moria vil vi kunne hjelpe alle som no har mista alt dei har.
Skjerp LHBTQ-rettighetene i Polen nå!
I Polen er det ikke lov å være gift eller være i et partnerskap med samme kjønn. I tillegg har flere byer og regioner i Polen erklært seg for LHBTQ-frie soner. Landet så bedring i 2004 når de ble med i EU, men etter Duda vant presidentvalget i 2015 har situasjonen forverret seg for LHBTQ-miljøet og for deres rettigheter. Presidenten har uttalt at «LHBTQ er ikke mennesker, det er en ideologi».
Kashmir-konflikten
I flere tiår har befolkningen i Kashmir levd under uroligheter, borgerkrig, vilkårlige drap, bombinger og overgrep. I samme periode har India og Pakistan mislyktes i å få til en varig fredsavtale mellom landene over Kashmir.
Hundens helse må komme først!
Helseproblemer knyttet til avl av rasehunder er et tema som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Etter mange år med menneskebestemt avl, heller enn naturlig seleksjon, sliter mange raser nå med konsekvensene. Avlsproblemene kommer både av at fokus på å avle fram egenskaper knyttet til hundens utseende i seg selv har gitt helseproblemer, og at innavl og begrenset genvariasjon har økt sjansen for sykdom.
Kortbanenettet må utviklast
Høgre-regjeringa har sett ned eit utval for å sjå på konsekvensane av økt globalisering for luftfart og miljø. Utvalet har konkludert med at det vil vere klokt å legge ned fleire av flyplassane som utgjer kortbanenettet, og heller satse på færre og større flyplassar. Senterungdomen meina at det vil vere å gå baklengs inn i framtida.
Norge må innføre klimatoll
Norge har i dag et av verdens høyeste avgiftsnivå på klimagassutslipp. Dette gjør det fristende og lønnsomt for norske bedrifter å legge produksjonen til land med lavere utgifter og vanskeligere for norske bedrifter å konkurrere i Norge og verden. Slik karbonlekkasje, gjør at utslippet av klimagasser ikke forsvinner, men kun blir flyttet til et annet sted i verden. Dette er negativt for norske arbeidsplasser, arbeidsvilkår og klima.
Panteordning for plast
Nåtidens største utfordring er miljøforurensing, plast i natur er et stort problem. Dette går hardt utover dyrelivet i naturen, og det er blitt et altfor vanlig syn at fugler og dyr dør som følge av denne forsøplingen. For å løse dette problemet må alle deler av samfunnetta grep. Myndighetene gjør i dag for lite for å legge til rette for at innbyggeren kan ta et større ansvar for å redusere plastforurensningen. Det vil Senterungdommen gjøre noe med.
Kina må følge menneskerettighetene!
Norges inntreden i Sikkerhetsrådet fører med seg store forventninger om at vi som nasjon skal forsvare menneskerettighet og folkeretten. I flere tiår har verden ventet på at Folkerepublikken Kina skulle reformere seg i en demokratisk retning som følge av økonomisk fremgang og deltakelse i verdensmarkedet. Dessverre har denne spådommen slått feil. Kommunistpartiet under President Xi Jinping har tvert imot blitt mer totalitært. For å bistå det kinesiske folk i å oppnå deres menneskerettigheter må verden, inkludert Norge, endre kurs ovenfor det kinesiske regimet i Beijing.
Digitalskatt i en digitalisert verden
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har de siste årene hatt stort fokus på internasjonale skatteregler for digitale tjenester. I denne sammenhengen har OECD sammen med G20 opprettet forumet Inclusive Framework (IF) som arbeider med dette tema og består av 138 land. Målet til IF er å ha på plass internasjonale regler for digitalskatt ved utgangen av 2020.
Øk antall studieplasser innen medisin, psykologi og veterinærmedisin!
Det er i år rekordstor søkning til høyskoler og universiteter. Over 150.000 personer har søkt studieplass gjennom Samordna opptak. Usikkerhet i arbeidsmarkedet og reduserte mulighetene for studier i utlandet på grunn av koronasituasjonen, regnes som mulige årsaker. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett satt av midler til 4000 nye studieplasser ved høyskoler og universiteter, kalt Utdanningsløftet 2020. En økning i antall studieplasser er bra, men vi trenger en tilsvarende økning innen medisin, psykologi og veterinærmedisin!
Sletting av utviklingslands gjeld – en effektiv bistandspolitikk
Flere utviklingsland har mye statsgjeld som følge av at landene har lånt for å gjennomføre investeringer, bistand som lån, eller for å dekke budsjettunderskudd. Dette har ført til at utviklingsland i dag betaler mer for å betjene deres respektive statsgjeld enn de får i bistand. Statsgjeld utgjør derfor en stor utfordring for utviklingsland sin utvikling. En stadig større andel av offentlige inntekter går med på å betjene høye gjeldsbyrder på bekostning av utgifter til blant annet helse, utdanning og jobbskapning.
Ein ruspolitikk til det beste for alle
Rusavhengigheit er eit samfunnsproblem som råkar enkeltpersonar, pårørande og lokalsamfunn hardt. Senterungdomen meiner at det overordna målet med norsk ruspolitikk er at færrast mogleg utviklar rusproblem. Dette inneber at vi må ha fleire tankar i hovudet samstundes. Vi må sørge for at rusavhengige får den hjelpa dei treng, ta vi har førebyggande tiltak som hindrar avhengigheit og gje naudsynt oppfølging til dei pårørande.
Slik skal Norge holde hjulene i gang
Verden er kraftig rammet av korona-epidemien. Også i Norge deltar hele nasjonen i en nødvendig dugnad for å stoppe smittespredningen. De nødvendige smitteverns tiltakene har ført til at vi har gått inn i en dyp økonomisk krise.
Senterungdommen erklærer sentraliseringskrise
Vi har alle et sted vi kaller hjem. Det kan være det er der vi er i fra, har vår identitet og våre røtter, eller det kan være der vi en gang i fremtida skal flytte for å gro nye røtter og skape ny identitet. De siste årene har landet vårt blitt utsatt for en historisk, men historieløs, sentralisering. Dersom alle skal ha et sted å flytte hjem til, må vi gjøre noe med den høyreskapte sentraliseringskrisa!
Styrk NATO som forsvarsallianse
North Atlantic Treaty Organization (NATO) ble opprettet i 1949, og medlemslandene er land i Europa og Nord-Amerika. Målet til NATO er å skape sikkerhet og frihet og er hovedgrunnen til at vi ikke har hatt en storkrig i Europa siden 1945. Artikkel 5 i Washington-traktaten forteller at angrep på et av landene, lokalisert i Europa og Nord-Amerika, er et angrep på alle land i alliansen.
Fyrverkeri må reguleres strengere
Nyttårsaften er en festkveld som mange gleder seg til. Den markerer slutten på et år, og starten på et nytt. Samtidig er det mange som gruer seg til denne kvelden, med god grunn. Fyrverkeri gjør kvelden uutholdelig for mange dyr.
Lokalt næringsliv + skolen = sant
Samfunnets syn på hvordan en skolehverdag skal se ut har endret seg gjennom tidene. De fleste er enige i at puggeskolen har det helt fint på historiens gravplass, men vi er langt ifra i mål med å skape verdens beste skole. I de nye læreplanene er det mer fokus på arbeidsliv og gründervirksomhet i skolen, men dette arbeidet mangler en viktig brikke.
Gjør Oljefondet grønt!
Senterungdommen syns det er viktig og bra at Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) nå kan investere i unotert fornybar infrastruktur. Selv om vi er glad for at denne type investeringer nå er mulig, mener vi andelen ikke er stor nok. Senterungdommen mener at man må doble de miljørelaterte mandatene fra 120 mrd. kroner til 240 mrd. for å gi rom for større investeringer innenfor feltet. De miljørelaterte mandatene rettes mot miljøvennlige eiendeler eller teknologi, som klimavennlig energi, energieffektivisering, karbonfangst og -lagring, vannteknologi og håndtering av avfall og forurensning.
Flytt iskanten sørover
I løpet av våren skal Stortinget avgjøre hvor langt nord vi skal sette grensen for norsk oljeleting. Forslaget om å flytte iskanten lenger nord i Barentshavet har skapt reaksjoner fra både fiskere og miljøvernere. Senterungdommen er derfor tydelige på at iskanten istedenfor må flyttes sørover!
Ja til en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen!
Denne våren vedtok Stortinget å legge ned den norske pelsdyrnæringen innen 2025, og med det for første gang forbys produksjonen av et produkt i Norge som fremdeles er lovlig.
Rettigheter til asylsøkere i påvente av utsendelse
I 2011 ble det gjennomført en innstramming i utlendingsloven som gjorde at mange asylsøkere, som fram til da hadde hatt arbeidstillatelse og skattekort, ikke lenger kunne jobbe lovlig i Norge. Loven ble myket opp i 2016 slik at det ble lettere å få arbeidstillatelse, men per i dag har papirløse og ureturnerbare asylsøkere ikke rett til arbeid i Norge.
Få Nord-Norge på skinner!
Det er nå 168 år siden Norges første jernbanestrekning mellom Oslo og Eidsvoll ble åpnet. Nå er det jernbane over store deler av landet. Debatten for å få jernbane til Nord-Norge har vært på bordet flere ganger, men den har aldri vært så aktuell som den er i dag.
Internasjonal innsats mot Tyrkias invasjon av Nord-Syria
Den tyrkiske invasjonen i Syria har pågått siden 9. oktober, noe som har ført til massive konsekvenser for uskyldige sivile mennesker bosatt i Rojava i Nord-Syria. Rojava er betegnelsen på de kurdisk-dominerte områdene i Syria, som i september 2013 erklærte seg som selvstendige regioner i landet. Sivile menneskeliv har gått tapt, og i følge Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) er 300 000 mennesker drevet på intern flukt.
Tegnspråk for framtida
Ifølge Norges Døveforbund er det rundt 16 500 brukere av norsk tegnspråk. Av disse er ca. 5000 døve. FN har rettet kritikk mot Norge for vår behandling av funksjonshemmede, blant annet på grunnlag av at de forskjellsbehandles i samfunnet. Et skritt på veien mot likebehandling er å løfte tegnspråket frem i samfunnet vårt.
Sats på høyere utdanning i hele landet!
Det siste året har vært preget av nasjonale protester mot nedleggelser av studiesteder og studietilbud – som i stor grad har vært en konsekvens av strukturreformen innenfor høyere utdanning.
Ja til forbud mot konverteringsterapi
Friheten til å elske hvem man vil er en grunnleggende menneskerett for alle. Norge ligger i dag langt fremme i utviklingen av et samfunn der mennesker, uavhengig av legning, har samme rettigheter og er beskyttet mot trakassering og overgrep. Denne kampen er derimot langt fra over.
Norge trenger flere legespesialister!
Legestudiet er i dag et løp som baserer seg på at de aller fleste søker på en LIS1-stilling etter endt utdannelse. LIS1 står for lege i spesialisering 1 og erstatter det som før het turnuslege. Disse stillingene må legene igjennom for å kunne spesialisere seg videre til å bli allmennlege, kirurg, hjertelege, kreftlege eller annen type spesialist. Uten gjennomført LIS1 kan en lege stort sett kun jobbe som vikar.
Styrk språkforståelsen!
De Skandinaviske språkene er i nær slekt og har vært enkelt å forstå om hverandre på tross av noen forskjeller. Samtidig gir språkfelleskapene i Norden oss tilgang til et felles studie- og arbeidsmarked og styrker Norden som region. Likevel viser en ny forskningsrapport om «ungdommens forståelse av dansk, svensk og norsk» at vi har blitt dårligere til å forstå de skandinaviske språkene.
Senterungdommen krever opprydning i helsesektoren!
Senterungdommen er bekymret for fremtidas helsevesen. Norsk Sykepleieforbund anslår at om 20 år vil vi mangle 30 000 sykepleiere om vi ikke gjør noe nå. Vi er opptatt av at folk skal ha gode tjenester uansett hvor man bor, både innen spesialist-helsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Skrot regjeringens sukkeravgift – vern om norske næringsmiddelprodusenter
I statsbudsjett for 2017 lanserte regjeringen en sukkeravgift, som over natta økte avgiften på sjokolade og sukkervarer med 83 prosent. Samtidig økte avgiften på leskedrikk og siruper med 42,3 prosent.
Skyting for mestring
I dag anslås det at omtrent 20% av elever i grunnskolen sliter med mestringsfølelsen.Videre har 4,3% av gutter og 1,7% av jenter AD/HD. Nå ivaretas disse elevene av spesialundervisningsordningen. Likevel opplever altså disse elevene i liten grad mestring på skolebenken. En av grunnene til dette, kan være at tiltak i liten grad er tilpasset den enkelte elev.
Bevar kraftinntektene lokalt
Dagens beskatning av kraftselskapene medfører at en stor del av verdiskapingen knyttet til kraftinntektene ikke tilfaller lokalt eller regionalt.
Gratis tipstelefon til politiet
I dag er politibiler over hele landet merket med nummere 02800. Dette er den nasjonale tipstelefonen til politiet. Å ringe dette nummeret koster ikke bare vanlig takst, men over. Prisen vil dessuten avhenge av hvilken mobiloperatør du har.
Fjern medisin frå menyen
Vi er i ferd med å tape vårt viktigste våpenkappløp. Kappløpet mot bakterielle infeksjoner. Antibiotika, vårt viktigste våpen, holder på å gi etter for den kraftige økningen i resistente og multiresistente bakterier vi har sett de siste årene. I Europa og USA dør det omtrent 50.000 mennesker årlig som følge av multiresistente bakterier
Nei til statsborgerskap med evig prøvetid
Det skal henge særdeles høyt å ha statsborgerskap i Norge. Når man får norsk statsborgerskap har man allerede vært igjennom flere runder med søknad og innvilgelse av midlertidige oppholdstillatelser, og eventuelt permanent oppholdstillatelse i Norge. Norske myndigheter skal ha gode muligheter til å avdekke et eventuelt identitetsjuks
Nasjonal dugnad for forebygging av selvmord
Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet velger rundt 600 mennesker årlig å ta selvmord. I 2016 valgte 416 menn og 196 kvinner å ta sitt eget liv. Rundt 60% av alle selvmord tas av mennesker under 50 år. Beregninger viser at helsetjenesten behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. I tillegg regner man med at et ukjent antall selvmord er skjult som ulykker. Selvmord er derfor et stort samfunnsproblem. Dette må løftes høyere på agendaen på alle plan. Det er på tide med en nasjonal dugnad for forebygging av selvmord.
En prat alle elever bør få
Å være ungdom i dag kan være utfordrende på mange måter, blant annet vistgjennom merkelappen «Generasjon prestasjon». Ungdom føler på et stort press fraung alder, først og fremst knyttet til prestasjon i skolen. Fritidsaktiviteter, venner, deltidsjobber, kroppspress,et ønske om å passe inn og leve opp til forventninger er blant annet faktorer som kan legge press på unge. Sosiale medier som ungdom lever tett på i hverdagen kan også forsterkeusunne tanker ogutenforskap.
Folkestyre og folkerett!
Israel- Palestina konflikten har pågått helt siden mandatområdet «Palestina» ble delt som følge av opprettelsen av staten Israel i 1948. I desember 2018 fikk man kjennskap til norskledede TIPH- styrkens rapport fra 2017, som oppsummerer observatørstyrkens erfaringer i Hebron gjennom de siste 20 årene. Rapporten konkluderer med at Israel begår systematiske overgrep mot palestinerne i Hebron. Rapporten fastslår at palestinerne i Hebron jevnlig utsettes for trakassering og overgrep, både av bosettere og israelske soldater.
Senterungdommen reparerer klima
Kimaendringene er vår tids største utfordring, og har ført til en stadig økende oppmerksomhet rundt skadelige utslipp. Dette presser frem behovet for å løse samfunnsoppgaver som transport, energiproduksjon, matproduksjon, samt. produksjon av andre varer på en mer klimavennlig måte.
Beskytt homofiles rettigheter i Tanzania!
Den første uka i November, startet guvernør Paul Makonda i Tanzania en omfattende aksjon for forfølgelse av Tanzanias homofile.
Ikke rør abortloven, Erna!
Statsminister Erna Solberg har trukket frem forslag til endringer i abortlovgivningen i sin iver etter å lokke Kristelig Folkeparti inn i regjering. Det er ikke annet enn uverdig av statsministeren å bruke abortloven som forhandlingskort i jakten på makt.
Opphev alle tvangssammenslåinger av fylker!
Regjeringen og KrF har gjennom regionreformen igangsatt en gedigen sentralisering av makt, aktivitet og kapital. Færre mennesker skal styre over stadig flere, og avgjørelsene vil føre en økende avmakt og mindre tillit til fylkeskommunen som folkevalgt forvaltningsnivå. Dette er ikke forenlig med Senterungdommens prinsipper om folkestyre og spredning av makt, penger og myndighet.
En styrket fastlegeordning
Fastlegeordningen er grunnmuren i det norske helsevesenet. Det gir trygghet at samme person møter deg hver gang du skal til legen, og at denne personen kjenner både deg og forholdene rundt deg er avgjørende for at du får raskt og riktig hjelp. Dessverre har det siden innføringen av ordningen i 2001 stadig blitt tillagt fastlegen nye oppgaver som stjeler fokus fra tiden med pasientene. Spesielt har oppgaveoverføringen tiltatt etter innføring av Samhandlingsreformen i 2012. Dette har ført til en situasjon hvor en gjennomsnittlig fastlege jobber 55,6 timer i uka ifølge Helsedirektoratets tidsbruksundersøkelse tidligere i år. Av de 55,6 timene går halvparten av tida til sekretæroppgaver. Den store arbeidsmengden og det høye tempoet i jobben har resultert i at annenhver fastlege tror de gjør noe annet om fem år. Samtidig har nesten alle landets kommuner utfordringer med rekrutteringen av nye fastleger. Dersom denne utviklingen fortsetter, er det en stor fare for at hele ordningen vil kollapse.
Kortbaneflyplasser - høyere verdi enn kostnad
En av grunnpilarene i norsk samferdsel er kortbanenettet i flytrafikken. Det bidrar til å knytte landet sammen, og er svært viktig for næringslivet i store deler av Norge. Dette er en av de grunnleggende oppgavene staten har. Flytrafikken mellom de største byene er stor, og vi flyr langt mer per innbygger enn sammenlignbare land. Nå mener Senterungdommen det er tid for å prioritere vekst på kortbanenettet, slik at innbyggere med lang reisevei til regionsentra og større byer får et enda bedre reisetilbud, og som ikke minst vil være særdeles tidsbesparende.
Fremtidens næringsliv krever tverrfaglig kompetanse – det må være lov å velge feil
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 er det foreslått å knytte vilkår om fullføring av en hel grad for at man skal få omgjort deler av studielånet til stipend. Originalt har 40 prosent av studielånet blitt omgjort til stipend ved å fullføre normert antall studiepoeng, men med den nye ordningen vil man kun få omgjort 25 prosent til stipend om man ikke fullfører graden sin. Å senke andelen stipend løser ikke de underliggende årsakene til at mange studenter forsinkes og dropper ut av studiet sitt. Med dette svekker man de økonomiske vilkårene studentene som trenger hjelpen mest, og truer en bredde i kunnskapen som næringslivet etterspør i stadig større grad.
Framtidas lokaldemokrati forutsetter ungdomsråd
Om det eksisterer og hvordan man utøver ungdomsråd eller andre medvirkningsorgan for ungdom rundt i kommunene i Norge er veldig varierende. Noen kommuner har svært aktive ungdomsråd som i stor grad blir inkludert i kommunens arbeid, mens andre steder opplever ungdommene at de ikke får mene noen ting. Flere kommuner har ikke ungdomsråd i det hele tatt.
En fremtidsrettet norsk Mineralnæring
Norge har en stolt fortid som bergverksnasjon, og flere lokalsamfunn har igjennom generasjoner vært tuftet på gruvedrift. I de siste tiårene har imidlertid stadig flere gruvesamfunn rundt om i landet blitt bygd ned, samtidig som vi går inn i en mineralkrevende tidsalder. Man snakker ofte om «det grønne skiftet», hvor man går fra fossile til fornybare energikilder. For å gjennomføre dette trengs mange ulike mineraler, som igjen danner grunnlaget for teknologien som trengs.
Sats på biokull for å auke karbonlagring i jord
Biokull er betre kjent som trekull, og kallast biokull når det brukast i landbruk og til miljøformål. Biokull har eit høgt karboninnhald (over 60 %) og kan produserast ved at biomasse blir varma opp til over 350 °C utan tilgang på oksygen (pyrolyse). Oppvarminga endrar karbonstrukturen i biomassa og gjer den svært resistent mot biologisk nedbryting. Ved å pløye ned biokull i jorda får vi ei langvarig auke i innhald av karbon i jorda, 2 til 20 gonger lengre enn for humuskarbon (ordinær nedbryting) i jorda. Slik kan vi auke karbonlagringa i jorda og bidra positivt i klimareknskapet.
Fremtidsrettet oppdrettsnæring
Norge eksporterte oppdrettsfisk for 64,8 milliarder og over 1,2 millioner tonn fisk i 2017. Samtidig er det miljømessig utfordringer med oppdrettsnæringen slik den er i dag. Lakselus ILA, og utslipp i fjordene har påvirkning på den lokale akvakulturen og faunaen.
Larver, alger og trevirke, en del av fremtidens matproduksjon
Senterungdommen er stolte over at Norge har produksjon av mat i verdensklasse. Selvforsyningsgraden i Norge er ikke høy nok, og det er et løpende mål om at denne skal ytterligere økes for å sikre Norge i en usikker verden.
Videoundervisning - ei moglegheit
Senterungdomen ser moglegheiter for desentralisering i ny teknologi og digitalisering. Det gjeld òg i skulen. Sjølv fagfolk er usikre på forskingsgrunnlaget og stiller spørsmål om dette går på tvers av opplæringslova. Den seier at fjernundervisning kan vere eit supplement, men ikkje erstatte regulær undervisning. Senterungdomen meiner at dersom det er slik at opplæringslova hindrar videoundervisning så må ei lovendring til.
Øk seterdriftstilskuddet
De siste 100 årene har antall setre i Norge med melkeproduksjon blitt redusert fra om lag 100 000 til under 1 000. I 2015 var det kun 922 setre som hadde melkeproduksjon, rundt 350 av disse ligger i Oppland. Kun 30 prosent av de opprinnelige setrene blir brukt til slått eller beite.
Finansier forskninga
Ny kunnskap er avgjørende for blant annet å kunne ta beslutninger for framtidas Norge. Vi har vi en stor og viktig forskningssektor her til lands, som opererer innen svært mange fagfelt. Det er i forskninga som i andre virksomheter veldig viktig å sikre en stor grad av forutsigbarhet for forskningsinstitusjonene.
Resultater i skolen må sees i sammenheng med satsning på estetiske fag
I løpet av de siste årene har timetallet innen fag som musikk, kunst og håndverk gått ned med 20 prosent, samtidig som sang ble tatt ut av den overordna læreplanen som ble offentliggjort 1. september. Dette vakte sterke reaksjoner i flere miljø innen utdanning og kultur.
Veto mot EUs jernbanepakke IV
Tog er ein avgjerande del av infrastrukturen i Noreg. Landet vårt er langstrakt og me er avhengige av at organiseringa av togtilbodet går på skinner. I laupet av 2018 vil Stortinget måtte ta stilling til EUs jernbanepakke IV, med krav om liberalisering av persontrafikken, og overføring av myndigheit til EU-organet ERA (European Union Agency for Railways). Med mindre Stortinget brukar vetoretten mot direktiva og forordningane i jernbanepakka vil hovudtrekka i regjeringas jernbanereform verta irreversible. Det må ikkje skje.
NATOs tilstedeværelse på Værnes
Opphør av flyktningstatus
Veiledning til asylsøkere med avslag
Rekruttering til fiskeriene
Morgendagens mediehverdag krever moderne medier
Teknologi, medier og media plattformer utvikler seg raskere nå, enn noen gang tidligere i vår tid. Samtidig som forbrukeren krever et stadig bedre, bredere og mere personifisert medieinnhold.
En bedre panteordning
450.000 flasker og brusbokser blir aldri pantet hver eneste dag. Omtrent 50.000 av disse havner i naturen. Lite av flaskene er av resirkulert materiale og kan derfor bli liggende i flere hundre år. I naturen er drikkevareemballasjen en fare for dyr og fugler, som kan spise eller sette seg fast i plast og bokser. Panten er etter dagens satser 1 og 2,50 kroner og har ikke forandret seg siden 1993. Dette ved tross av en store prisvekst på drikkevarer de siste 24 årene og at vi ikke lenger bruker fysiske 50 øringer. Med en høyere pant ville trolig flere bokser og flasker blitt gjenvunnet og resirkulert, istedenfor å bli liggende og forsøple naturen.
Forebygging av overgrep mot barn
Seksuelle overgrep er noe av det mest traumatiserende et menneske kan bli utsatt for. For at vi raskere kan avdekke overgrep mot barn, er det nødvendig med tidlig innsats i skolen.
Ikke kast eggene dine!
Det kastes det årlig over 350 000 tonn mat i Norge. Dette er nok mat til å mette 800 000 mennesker. Samtidig lider ca. 795 millioner mennesker av underernæring grunnet matmangel. Dette står i skarp kontrast til FNs bærekraftmål.
Ein kan ikkje setta ein pris på tryggleik
Samfunnet er stadig i endring og etter kvart som meir og meir av vår kvardag vert digitalisert, melder behovet for å lagre sensitiv informasjon digitalt. Dette er alt i frå journalar og reseptar som er lagra av helsevesenet til rulleblad, informantregister og info om tenestemenn og kvinner lagra av politiet.
Styrk Jordmortjenesten
Jordmødre gjør en utrolig viktig jobb. Svangerskapsoppfølging som utføres av jordmor gir bedre fødselsutfall for de fleste gravide kvinner. Barna fødes nærmere termin, og fødslene blir både lettere og tryggere. Samtidig ser vi at det er stor mangel på jordmødre i Norge.
Gode lærarar gir trygge elevar
Dagens elevar er framtida, og å sikre dei kunnskap og erfaringar er ei av dei viktigaste oppgåvene som blir utført. Å sjå kvar elev sitt potensiale og ruste elevane med kunnskap for framtida, står heilt sentralt.
Integrering gjennom lag og foreninger
En av de største og viktigste oppgavene vi som samfunn står ovenfor, er integrering av innvandrere og flyktninger. Senterungdommen ser at en av de viktigste bidragsyterne er de lokale lag og foreninger innen kultur og idrett.
En bærekraftig fiskerinæring
Fiske langs kysten er noe vi nordmenn har drevet med i all vår tid, og det er et av grunnlagene for bosetting langs vår langstrakte kyst. Vi har enorme, bærekraftige verdier i havet og disse verdiene har bidratt til å danne grunnlaget for det landet vi har i dag. Om fisken forvaltes på riktig måte er dette en bærekraftig ressurs som vil sikre Norge store verdier, selv etter oljevirksomheten er over.
Drosjenæringa en plikt ikke en rett!
Drosjene har et samfunnsoppdrag som er en viktig del av samfunnsøkonomien og samferdselen i Norge. Hver dag er det noen som ikke er i stand til å komme seg for egen hjelp til eller fra sykehus, jobb eller skole uten dette tilbudet.
Belønn bønder for ekstra dyrevelferdsinnsats
Norge er verdensledende innen dyrevelferd. Landbruksnæringa er en næring med mye kunnskap og dyktige bønder! Senterungdommen mener vi har kommet langt, men vi ønsker at vi skal strekke oss enda lenger. Derfor ønsker vi å belønne foregangsbønder som satser spesielt på ekstra god dyrevelferd. I tillegg til å dekke noen av ekstrautgiftene de har, vil dette gjøre det mer lønnsomt og attraktivt å legge om til drift med enda bedre dyrevelferd.
Norsk Tømmer er veien til det grønne skiftet
Skogbruk er en fornybar næring med stor økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. Norge har i dag en komplett verdikjede for foredling av tømmer, men for å sikre avsetning av norsk tømmer i framtida er det også viktig å finne nye anvendelsesområder for tømmerstokken. Innovasjon og forskning er viktig for at vi skal kunne sikre et framtidsrettet skogbruk og tilhørende foredlingsindustri. Det er også godt mulig å øke bruken av tømmer betydelig innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Etterspørselen etter trevirke og annen biomasse vil øke i årene som kommer, både i Norge og Europa, blant annet som følge av en mer offensiv klimapolitikk.
Senterungdommen krever nasjonalt seriøsitetskrav
I november 2015 lanserte Difi, Ks, Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet et sett med krav til seriøsitet i bygge- og anleggsbransjen. Kravene er ment til å gi aktører og arbeidstakere i bransjen en tryggere fremtid, og ivareta rekruttering og gode hms-rutiner. Kravene setter blant annet krav til lærlinger, begrenser tilgangen til underleverandører, og setter krav til at sikkerheten til arbeiderne er ivaretatt.
Rettferdig behandling av utdanningsinstitusjonene
I forslag til statsbudsjett for 2017 presenterer regjeringen en ny finansieringsmodell for høyere utdanning. Finansieringsmodellen er lagt om slik at det nå legges større vekt på resultatkomponenten. Hovedtrekket er at ressurser nå omfordeles fra de nye universitetene og de større høgskolene til de gamle breddeuniversitetene.
Desentralisert integrering
UDI har vedtatt og legge ned til sammen 20 asylmottaker i Norge. UDI velger å legge ned asylmottakene på grunn av en mindre tilstrømning av asylanter til Norge. Av disse asylmottakene er det 1840 ordinære plasser og 304 plasser for enslige mindreårige som skal legges ned. Mottakene som skal legges ned er fordelt over hele landet, foruten om Oslo og Akershus
Få slikkelappen inn i skolehelsetjenesten
Slik seksualundervisningen er i dag, får elever mye informasjon om hvordan de skal unngå kjønnssykdommer ved samleie. Vi får også god opplæring i bruk av prevensjonsmidler. Elevene får en grundig innføring i hvilke prevensjonsmidler som er tilgengelige, også prevensjonsmidler som er lite brukt.
Til kamp mot digital voldtekt
Den digitale hverdagen utvikler seg lynraskt, og tilbyr samfunnet stadig flere nye og spennende tilbud og løsninger i hverdagen. Men i samme takt dukker stadig nye utfordringer opp. Mobilkamera, chatte-apper og fildelingsfunksjoner har gjort fotografering, filming og deling av dette veldig lettvint.
Styrk regionalt næringsliv
Regionale utviklingsmidler bevilges over statsbudsjettet og forvaltes av fylkeskommunene. Disse pengene skal brukes til prosjekter som fremmer lokal samfunnsutvikling, sysselsetting og næringsutvikling. Dagens regjering har systematisk kuttet i disse overføringene. Siden 2013 er overføringene som går til distriktspolitikk kuttet med 1,2 milliarder. Dette betyr 1,2 milliarder tapte muligheter for å skape arbeidsplasser i distriktene. I årets forslag til statsbudsjett ble de regionale utviklingsmidlene redusert med over 400 millioner, og regjeringen har varslet at midlene vil utfases helt i 2018.
Senterungdommens regjeringskrav
Senterpartiet er et sentrumsparti og det grønne alternativet i norsk politikk. Vår ideologi bygger på bærekraftig forvaltning av natur og miljø, geografisk og sosial fordeling mellom mennesker, og at beslutninger skal tas nært folk av folk med lokalkunnskap i et levende folkestyre.
Innsynsretten
Dagens system i barnevernet er bygd på at barnets stemme skal stå sterkest. Når barn deler informasjon om forhold hjemme, på skolen eller andre steder har de et behov for trygghet ettersom at denne informasjonen kan være livstruende å dele. Dessverre ser senterungdommen at innsynsretten gang på gang setter barn og unge i farlige situasjoner.
Flere landskamper utenfor Oslo
I de siste årene har det vært en utfordring å fylle Ullevaal stadion under landskamper. Etter modell fra damelandslaget ønsker vi å gi herrelandslaget nye publikumsmuligheter.
Ja til dobbelt statsborgerskap!
I mars 2016 vedtok Stortinget at Regjeringen skal lage en utredning om muligheten for å erverve dobbelt statsborgerskap. Senterungdommen ser frem til at utredningen ferdigstilles og med den informasjonen vi har i dag, stiller vi oss positive til å endre dagens forbud mot å erverve dobbelt statsborgerskap.
Næringsutvikling er også et lokalt ansvar
Næringsutvikling og gründere har fått stort fokus i den offentlige debatten det siste året, særlig som følge av nedgangen i oljebransjen.
Styrk barn og ungdoms rett til trygge og stabile liv
Alle barn har et behov for beskyttelse, og derfor er det viktig at barn har sine rettigheter på lik linje med ungdom, voksne og eldre. FNs barnekonvensjon gjelder alle under 18 år uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion eller kultur. Konvensjonen skal sikre at barn som opplever vold har krav på nødvendig støtte, henvisning til rett instans, behandling og oppfølging. Barnets beste skal alltid komme først. I Regjeringens handlingsplan «Vendepunkt – handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008-2011» pekes det på at vold som utøves i hjemmet er et offentlig ansvar, og at Norge er forpliktet til å følge opp FNs barnekonvensjon om å beskytte barn mot alle former for vold.
Organdonasjon redder liv
I Norge i dag er det til enhver tid mellom 300 og 500 mennesker som lever med sviktende organer, og som har behov for å gjennomgå en organtransplantasjon for å kunne overleve. En organtransplantasjon er avhengig av at legene har tilgang på et nytt, friskt organ som kan erstatte det syke. Det stilles strenge kriterier til donoren og omstendighetene rundt donorens død, om donorens organer skal kunne brukes i en transplantasjon, men dersom omstendighetene er riktige kan én person donere opp til 7 organer og dermed bidra til å redde 7 andre liv.
Løys opp den vonde sirkelen i sidemålsundervisninga!
Framtidas Noreg treng lærarar som er i stand til å undervise i og på begge dei norske skriftspråka, og det er lærar- og lektorutdanninga sitt ansvar å gje framtidas lærarar desse dugleikane. Difor meiner Senterungdomen at sidemålsdidaktikk og opplæring i sidemål må få større plass i lærar- og lektorutdanninga. Det vil gje komande lærarar kunnskapen og dugleiken dei treng for å gje elevar undervisninga dei har krav på, og med det også betre bokmålselevar sine haldningar til sidemålet sitt. Slik løyser vi opp den vonde sirkelen i sidemålsundervisninga.
Styrk idretten
Nærhet, og levende lokalmiljøer er viktige stikkord for Senterpartiet. Idrettslagene og idrettsarenaer er kjent for å være lokalområdets samlingsplass. Uten tilhørighet, ingen identitet.
Kvalitet i seksualundervisninga
Dagens seksualundervisning er fokusert hovedsakelig på kroppens fysiske utvikling, båndet mellom mennesker og forebygging av smitte blant unge.
Eit samfunn i arbeid og aktivitet
Arbeidsløysa gjekk opp med 9 000 personar frå Juli, og 129 000 var arbeidsløyse i Oktober 2015 syner Arbeidskraftundersøkinga. Med andre ord er det fleire og fleire som blir sitjande heima. Når ein vert registrert som arbeidssøkar gjennom NAV, er det ikkje noko krav om aktivitet eller sysselsetjing. Dette synest me i Senterungdommen er feil. Arbeidssøkarane er menneskelege ressursar som Noreg burde ta i bruk, meir enn å la dei gå på lediggang. Med blant anna aukande innvandring, einsame eldre og kommunale bygg som må vedlikehaldast, ser ikkje Senterungdommen noko grunn for å halda arbeidssøkarane heima, der dei får ei tydeleg glipe i CVen sin.
Ja til mestring og bedre selvfølelse
Vi kan daglig lese rapporter og artikler om dagens prestasjonspress. En av de største avisene i Norge, Dagbladet, mottok prisen «Årets Gullbarbie» av ungdomsorganisasjonen til Redd Barna, PRESS. Denne prisen deles ut til den aktøren som bidrar mest i hverdagen til å gjøre ungdommers selvbilde dårligere. Senterungdommen mener det er bra at noen tør å vise verstingene, og vil iverksette tiltak som skal gjøre kropps- og prestasjonspress til et mindre problem i dagens samfunn.
Sats på hydrogenet
Hydrogendrevne kjøretøy har blitt det nye, store satsingsområdet til en rekke store internasjonale selskap, og blir i økende fart påpeket som fremtidens transportmiddel av flere og flere parter. Hydrogendrevne kjøretøyer kombinerer rekkevidden og fleksibiliteten til fossildrevne kjøretøy med styrken og enkeltheten til el-biler, samtidig som det i praksis er et null-utslippkjøretøy ettersom utslippet i all hovedsak er ren vanndamp. Dessuten er hydrogen det mest utbredte grunnstoffet på jorden og i universet.
Unge ut i arbeid
Det finnes ikke en lettvint løsning på det økende antallet arbeidsledige unge. På lang sikt vil det beste utfallet være å sikre en økning i det totale antallet arbeidsplasser fordelt på hele befolkningen. Likevel anerkjenner Senterungdommen behovet for tiltak som retter seg mot ungdom, siden ungdom rammes spesielt hardt av den økende arbeidsledigheten.
Slutt på oljesubsidiene
FNs rapport «the new climate economy» slår fast at det største hinderet for å nå togradersmålet er subsidiering av fossile næringer. Senterungdommen mener at vi ikke lenger kan fortsette å subsidiere en næring som utgjør vårt hovedbidrag av CO2-utslipp. Petroleumsnæringen har en rekke fordeler som gjør at det er lettere å starte og drive en petroleumsvirksomhet enn det er å drive mange CO2 nøytrale virksomheter.
Ja til trygge barn i skolen!
Fokuset på mobbing i skolen har blitt større og større med tiden, men likevel er det i alt 3,9 prosent av elevene i elevundersøkelsen som oppgir at de opplever mobbing to til tre ganger i måneden. Det tyder på at vi i 2015 ser nedgang i antall krenkelser i skolen det siste året. Men fremdeles kan ikke forskere si at funnet ikke skyldes tilfeldigheter. Det er mange grunner til at mobbingen oppstår, og Senterungdommen mener en av grunnene ikke belyses nok. Senterungdommen mener det er på tide å snu søkelyset litt mer over på mobberen og ikke bare de barna som blir utsatt for mobbingen.
Gjør alvor av Sellafield!
Lite tyder på at Storbritannia kommer til å nå målet om nullutslipp fra Sellafield-anlegget for radioaktivt avfall innen 2020. Nullutslipp fra 21 tanker med radioaktivt avfall som skulle vært fullført innen 2015, har blitt utsatt. Om bare 1% av dette radioaktive avfallet skulle lekke ut, vil det ramme Norge 7 ganger hardere enn Chernobyl-katastrofen. Om noe mer skulle lekke ut, vil hele Vest-Norge kunne bli fullstendig ubeboelig
Framtidsretta sjøtransport – ein nøkkel til meir miljøvenleg kystnæring
Dei maritime næringane går dårleg, og det er mange oppseiingar som gir ringverknadar i heile landet. Skip blir lagt i opplag, og for å hindre dette må vi få godstransport vekk frå norske vegar og over på sjø!
Forsvarssjefen baklengs inn i framtida
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har overlevert sitt fagmilitære råd (FMR) til forsvarsministeren.
Berekraftig utvikling i pelsdyrnæringa
Pelsdyrnæringa har dei siste åra skapt mykje debatt. Vi i Senterungdommen synes det er viktig at det er realiteten som kjem fram og ikkje enkeltdøme. Pelsdyrnæringa er eit bærekraftig husdyrhald med god dyrevelferd som produserer eit ettertrakta og godt produkt på ein global marknadsplass. Norsk pelsdyrhald skal vere førande på utvikling og forbetring av dyrevelferda, og løfte den etiske standarden òg internasjonalt.
Vern om folkesuvereniteten!
Norge er for tiden med i forhandlingen rundt to massive handelsavtaler. Handelsavtaler som svært få kjenner til, men vil komme til å få enorme konsekvenser for nasjonen: TISA- og TTIP-avtalene. Forhandlingene foregår bak lukkede dører og folkevalgte gis minimalt med innsyn. Gjennom lekasjer fra bla.WikiLeaks kommer omfanget av avtalene frem, og alvoret i å innvolvere seg i dem.
Sett dato for folkeavstemningen i Vest-Sahara
Vest-Sahara behandles i dag av FN som Afrikas siste uløste kolonispørsmål. Siden 1975 har Marokko, i strid med folkeretten og uttalelser fra den internasjonale domstolen i Haag, okkupert territoriet. Okkupasjonen av Vest-Sahara har resultert i at en stor del av befolkningen i området har måttet legge på flukt. I dag bor rundt 165 000 flyktninger fra Vest-Sahara i Algerie hvor de er fullstendig avhengige av humanitær hjelp. I de okkuperte områdene utsettes saharawiene for grove menneskerettighetsbrudd for å kjempe for sin rett til selvbestemmelse. Det hele skjer mens verdenssamfunnet lukker øynene.
Hjertet varmt og hodet kaldt i asyl- og flyktningkrisen
Med millioner av mennesker på flukt står verdenssamfunnet overfor en prekær situasjon. I Europa og Norge er det stor tilstrømning av asylsøkere og flyktninger, noe som skaper utfordringer knyttet til mottaksapparat og integrering. Senterungdommen mener det er viktig å finne en god balanse i denne krevende situasjonen. Det er behov for at Stortinget kommer frem til et bredt forlik som møter utfordringene på en langsiktig og bærekraftig måte.
Ny fraværsordning
Mennesker er forskjellige og det fører samfunnet vårt fremover. Det at elever i den norske skolen er forskjellig må vi se på som en fordel, ikke en ulempe.
Russetiden ut av eksamensperioden
Senterungdommen mener dagens ordning med eksamen i etterkant av russetiden er uheldig. Deltakelse i russefeiringen har lange tradisjoner og er for mange en sosial nødvendighet, noe som går ut over eksamensresultatene for den enkelte elev og på landsbasis. Russetiden er en feiring av endt 13 års skolegang, og bør ikke avholdes før flertallet av eksamener er unnagjort. Derfor ønsker vi en løsning der et flertall av eksamener avholdes før russetiden, mens et mindretall avholdes etter russetiden.
Nei til tvangssterilisering ved juridisk kjønnsskifte
Transpersoner i Norge blir i dag sterilisert når de går gjennom kjønnsskifteprosessen. Hvis du i dag skal gjennomgå et kjønnsskifte må du få godkjent F64.0-diagnosen, og behandlingen innebærer sterilisering.
Gi Snowden asyl
Edward Snowden gav avkall på sitt yrke og i svært stor grad sin frihet for å varsle verden om den svært omfattende, høyst ulovlige overvåkningsaktiviteten av internasjonal befolkning og politikere. Også Norges befolkning og norske politikere ble utsatt for den ulovlige overvåkningen.
Gi flyktningene fra Syria tryggheten de fortjener
Siden i 2011 har FN beregnet at ca 4 000 000 mennesker har flyktet fra Syria. De fleste av disse flyktningene havner i Tyrkia, Libanon og Jordan, hvor deres liv er helt avhengig av humanitær hjelp. Norge har tatt imot i underkant av 4 000 flyktninger, og bidratt med ca 500 millioner kr i støtte for å bedre situasjonen i Syria. Norges bidrag har hittil vært uforholdsmessig lite sammenholdt med krisens omfang, vår sterke økonomiske og sosiale posisjon samt bidrag fra andre land.
Norge, en ansvarlig utlåner
Uansvarlig utlån og låneopptak har gjennom historien har ført til tilbakevendende gjeldskriser gjennom århundrer og mange utviklingsland har slitt med høye gjeldsbyrder etter en strøm av hensynsløse utlån til diktatorer. Noe gjeldsslette har blitt gitt, men mange utviklingsland er igjen i fare for å havne i nye kriser.
Skolepsykolog i grunn- og videregående skole
Psykiske helseproblemer er en stor utfordring i Norge, og rammer mange unge. Psykiske lidelser oppstår ofte i ung alder og er den viktigste årsaken til uhelse i aldersgruppen 20- 30 år. Mellom 15-20% av barn og unge har psykiske vansker som plager dem i hverdagen. WHO (Verdens helseorganisasjon) anslår at psykiske helseproblemer vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land innen 2020. For å forebygge psykiske vansker og lidelser må man begynne i tidlig alder. Dette kan gjøres gjennom arbeid som tidligere behandling, rett diagnostisering samt trivselstiltak i hjemmet og på skolen.
Butikkopningstider
Opningstidslova, som påla dei fleste norske butikkar å stengja kl. 21 på kvardagar og kl. 18 på laurdagar, vart avskaffa i 2003. I etterkant av dette har daglegvarehandelen stadig utvida opningstidene, og gjeve majoriteten av det norske folk eit nesten døgnope handletilbod. Framleis er dei fleste butikkar pålagde å halda stengt på sundagar og helgedagar, men regjeringa har varsla at også denne regelen står for fall.
Møt fosforkrisa tidlig!
Store deler av den industrielle matproduksjonen internasjonalt er i dag basert på bruk av mineralgjødsel. Denne gjødselen er laget fra fosforholdig fosfatstein. Sakte, men sikkert, går verdens tilgjengelige reserver av fosfatstein tomme. Konsekvensene er at de globale prisene på mineralgjødsel vil skyte i været, fulgt av en sannsynlig vekst i matvareprisene. Noen forskere anslår at etterspørselen av fosfor vil overgå produksjonen allerede innen utgangen av dette århundret, kanskje så tidlig som rundt 2070. De første som vil merke dette er verdens fattigste: Småbønder i utviklingsland som i dag er avhengig av å gjødsle åkrene med mineralgjødsel vil ikke få råd til gjødselen om den er mange ganger dyrere enn i dag.
Norge må gå aktivt inn i problematikken rundt TTIP og TISA
TTIP-avtalen har som mål å legge til rette for økt handel mellom USA og EU. Det mest sentrale i denne avtalen er å harmonisere reguleringene innen en rekke markeder mellom USA og EU. På godt norsk betyr dette at man lager like regler i USA og EU. Norge er ikke med i disse forhandlingene, men vil likevel kunne bli sterkt berørt av TTIP-avtalen gjennom EØS-avtalen. Gjennom EØS-avtalen underlegges Norge EUs regler for markedet med fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Når EUs konkurranseregler endres som følge av TTIP-avtalen, vil dette gjøre at også marledsreglene i Norge endres.
Lokalt klimaløft 2015-2019
Tiden renner ut for klimakampen. Den kommende kommune- og fylkestingsperioden er den siste før klimamålet om 30% utslippskutt sammenlignet med 1990-nivå skal være nådd i 2020. Senterungdommen mener at det er et stort potensiale og tvingende nødvendig at det i større grad velges klimaløsninger på lokalt nivå. Det ligger potensielle utslippskutt på mange lokale områder, særlig innenfor bygg og transport. I Norge står bygninger for omtrent 40% av den innenlandske energibruken. Norge er også et av landene som har høyest energiforbruk i verden. Hvis det blir krav om energieffektivisering av offentlige bygg, vil dette være positivt for Norges klimaregnskap. I tillegg må gjøre mer holdningsskapende arbeid i befolkningen, slik at også private husholdninger velger klimaløsninger og gjør enøk-tiltak.
Tilgang til medisiner for alle
I verden i dag dør 10 millioner mennesker hvert år av sykdommer det finnes behandling for. Nesten en tredjedel av verdens befolkning har ikke tilgang til essensielle medisiner, og i de fattigste delene av Afrika og Asia gjelder dette snart halvparten av befolkningen. 1 av 6 er i verden rammet av en eller flere neglisjerte sykdommer. Sykdommer som det ikke finnes behandling for, og som hovedsakelig rammer mennesker i lav- og mellominntektsland. I løpet av de siste 29 årene har 1556 medisiner blitt utviklet på verdensbasis, kun 21 var laget for å behandle neglisjerte sykdommer. Dette vil si så lite som 1,3% av det totale antallet utviklede medisiner. 90% av medisinutviklingen fokuserer på å produsere medisiner mot sykdommer som rammer så lite som 10% av verdens befolkning.
Grønn vekst for trefordelingsindustrien
Senterungdommen ser på norsk skog som bærebjelken i framtidig verdiskapning og næringsliv i Norge. Og ikke minst er skogen en av de viktigste kildene til å gjennomføre gode klimaløsninger i fremtiden. De siste årene har store deler av treforedlende industri blitt nedlagt, samtidig har andelen eksport av norsk tømmer økt betraktelig. Dette er dårlig miljø- og næringslivspolitikk. Senterungdommen mener derfor at virkemidlene som blir satt til livs, fremover må rettes inn mot å øke norsk videreforedling av tømmer – ikke på tiltak for økt eksport.
Norge i front under klimaforhandlingene
Den 1-12 desember samles hele verden for den 20 Klimakonferansen (COP20) i Lima, Peru. Denne konferansen vil legge grunnlaget, og er svært kritisk for at vi skal få til en bindene og rettferdig klimaavtale i Paris 2015.
Ja til mediamangfold
Senterungdommen ønsker å opprettholde et aktivt og mangfoldig pressenorge. Vi tror ikke, i motsetning til kulturministeren, at (sit.) «Mindre ressurser og færre ansatte vil føre til mer uavhengig og bedre journalistikk.» Ytringsfrihet er en grunnstein for et funksjonelt demokrati. Senterungdommen mener regjeringens forslag fratar mange lokalsamfunn denne rettigheten.
Norge må støtte opp om kampen mot IS
Den islamske staten(IS) er en militant terrorgruppe som i løpet av sommeren 2014 har tatt kontroll over store områder i Irak og Syria. I juni 2014 erklærte de opprettelsen av en stat ved navn Den islamske staten. Gruppen er blitt beryktet for drap, tortur og forfølgelse av minoriteter i områdene de kontrollerer.
Afrikas siste koloni
Mange tror at kolonitiden er over, men det er den dessverre ikke. I 1975 forlot Spania Vest-Sahara etter flere år med okkupasjon, og Saharawiene så frem til at Vest-Sahara endelig skulle bli selvstendig. I stede rullet marokkanske styrker inn i territoriet, stikk i strid med folkeretten og en uttalelse fra Den internasjonale domstolen i Haag. Dette førte til 16 år med væpnet konflikt mellom Vest-Sahara sin frigjøringsbevegelse og Marokkanske styrker. Men i 1991 ble det inngått en våpenhvileavtale som skulle føre til en folkeavstemming om området skulle bli selvstendig eller ikke.
Støtt engasjement og frivillighet
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er støtten til frivillige organisasjoner redusert. Dette gir alvorlige konsekvenser for ungdomsorganisasjonene Spire, 4H, Bygdeungdomslaget og Natur og Ungdom med over 30 000 medlemmer til sammen. Disse organisasjonene ivaretar viktige interesser i vårt samfunn og gir ungdom en arena for å lære organisasjonsarbeid samtidig som de får arbeide for saker som er viktige. Alvoret i de foreslåtte kuttene illustreres ved at Spire har rapportert at de må legge ned fra og med nyttår hvis dette statsbudsjettet vedtas.
Asylsøkere – en ressurs
Til enhver tid oppholder en stor andel asylsøkere med mange ulike bakgrunner seg i Norge. Mange av disse skal på sikt integreres i det norske samfunnet, og Senterungdommen mener vi må bedre integreringen ved å iverksette tiltak så snart flyktninger ankommer Norge. Vi mener asylsøkerne bør betraktes som en ressurs, og behandles deretter.
Stopp import av fet gåselever fra tvangsfora fjørfe
Foie gras, eller gåselever, er en delikatesse som fremstilles av fet gåselever. Produskjonen av foie gras er forbudt i Norge, derfor importeres dette hovedsaklig fra Frankrike og Bulgaria. Gjessene tvangsfores ved en metode kaldt gavage. Der føres en slange ned i halsen på gjessene, og en blanding av karbohydrater og fett pumpes ned i magen på gjessene. Fuglene tvangsfores til det punkt der fett lagres i leveren og dette fører til stort ubehag for fuglene, som tvangsfores på denne måten 3-4 ganger i døgnet noen måneder før de slaktes.
Til forsvar for Forsvaret
Senterungdommen mener regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret er en svekkelse av militær tilstedeværelse og ledelse. Vi ser med stor bekymring på at regjeringen legger frem en langtidsplan hvor landmakten ikke er med, men bare skal utredes. Dette vil medføre en utsettelse av modernisering av Hæren. Hæren er i dag underfinansiert og mangler luftvern, moderne stridsvogner og artilleri.
Bygg framtidas infrastruktur no
Senterungdommen ynskjer å skape eit attraktivt og landsdekkande togtilbod for passasjerar og gods gjennom moderne lyntogbaner. Nordmenn flyg ti gongar meir innanriks enn resten av Europa og reiser mest med bil per innbyggjar i Europa. Tal frå Den internasjonale jernbaneunionen viser at 80% vil velje tog føre fly når ein har reisetider med tog på 2 1⁄2 timar eller mindre.
Familiepolitikk
En av hjørnesteinene i det norske samfunnet har vært en raus familiepolitikk, som sikrer økonomisk stabilitet for foreldre, trygge oppvekstvilkår for barn og som sørger for at flest mulig er i jobb. Familiepolitikken skal sørge for at foreldre får god nok tid til å være med barna sine og utvikle dem i oppveksten, særlig de første leveåra. Samtidig skal familiepolitikken ikke være til hinder for aktiv yrkesdeltakelse for foreldrene.
Vår fremtid, vårt ansvar
Ryggraden av medlemmene og velgergruppen til Senterpartiet er mennesker som jobber og lever tett på naturen, med jord, skog og hav – de yrkesgruppene som kjenner klimaendringene best på kroppen. Det er helt avgjørende for oss å forvalte naturen og ressursene på en måte som gjør at ressursene varer, og at naturen kan fortsette å leve sunt inn i fremtiden, kombinert med at vi kan høste av dens overskudd.
Digitale læringsressurser på eleven sitt hovudmål
Det skjer ei storstilt digitalisering i den norske skulen, og det har dei siste åra vorte auka bruk av digitale læringsressursar. Lærebøker og andre læremiddel har blitt ein viktig støtte for arbeidet til lærarane og det er viktig at digital kompetanse er ein del av skulekvardagen til elevane. Landsmøtet i Senterungdomen meiner at me må oppdatera lover og reglar for å sikra kvalitet og språklege rettar.
Styrk frivilligheten
I dag finnes det over 100 000 frivillige organisasjoner i Norge, og over 60% av befolkningen bidrar med frivillig arbeid i en frivillig organisasjon. Frivillige lag og organisasjoner er limet i lokalsamfunnet og avgjørende bidragsytere til utviklinga av gode lokalsamfunn.
Priskontrollen på kjøp av landbrukseiendom
Priskontrollen skal sikre ei forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Formålet med bestemmelsen er at eiendommer som brukes til landbruk kjøpes og selges til en pris som bidrar til å realisere landbrukspolitiske målsetninger. Dette gjelder målet om å sikre rekruttering til næringa, legge til rette for langsiktig god ressursforvaltning og legge til rette for stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser.
Flere aktivitører i kommunene
Vi i Senterungdommen ser at aktivitørene utgjør en stor forskjell i manges liv. Det er nødvendig at aktivitørstillingene blir prioritert i de kommunale budsjettene, selv om man hele tida er nødt til å sette de lovpålagte oppgavene aller først. Aktivitørforbundet bruker ordene «Glede, mestring, forebygging» for å beskrive hva aktivitørene skal legge til rette for i sitt arbeid. Dette henger tett sammen med livsglede og livskvalitet, som alle har et behov for å oppleve.
FOKUS i Forsvaret
Mange unge som reiser inn i Forsvaret vet enda ikke hva de ønsker å gjøre i etterkant og mange utnytter derfor tjenestemuligheter i forsvaret når en skal velge retning videre. Fram til i 2017 har Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (Fokus) gitt ansatte og menige i forsvaret ulike skole- og kurstilbud. Truckførerkurs, anleggsmaskinførerkurs, ledelseskurs, karriereveileding og ikke minst muligheten til å ta opp fag har vært noen av de tilbudene Forsvaret tilbyr menige og ansatte. Rundt 6 av 10 benytter seg av tilbudene i dag. Fokus gir et viktig utdanningstilbud til ungdom og er en av de mange viktige funksjonene som Forsvaret har i det Norske samfunnet. Dette er også et de virkemidlene og insentivene man trenger for å beholde personell lenger i tjeneste.
Krabbefiske
For å få tilgang til krabbefiske må en fisker lande annen fangst for minimum 100 000 kroner. Denne minstesummen foreslår fiskerimyndighetene å heve til 200 000. Tilbakemeldinger fra fiskemottak sier at de nå ser en betydelig nedgang i hvitfisk-leveransen. En slik regulering vil dermed føre til at fiskemottakene er sikret mer råstoff.
Stans tvangsreturen
Norges internasjonale forpliktelser gjennom Flyktningkonvensjonen skal forhindre at mennesker blir returnert til områder som innebærer fare for menneskers liv. I dag kan ikke sikkerhetssituasjonen i Afghanistan sies å være tilfredsstillende til at tidligere enslige mindreårige asylsøkere, som nettopp har fylt 18 år, nå skal sendes tilbake med tvang.
Nei til skadeleg reklame
I Noreg har me forbod mot reklame for skadelege og avhengigheitsskapande stoff som alkohol og tobakk. Me har og eit tippemonopol som sikrar at inntektene frå tipping og pengespel går til gode formål som bygging av kultur- og idrettsarenaer.
Staten skal dekke kostnadene ved gransking av kulturminner på områder som er eller planlegges tatt i bruk i forbindelse med landbruksvirksomhet
I kulturminneloven §10 står det at: ”utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner eller særskilte tiltak som nevnt i §§ 8 og 9, bæres av tiltakshaver”. Det finnes imidlertid noen unntak. Det står også at ved mindre private tiltak, skal staten dekke utgiftene helt eller delvis, hvis disse blir urimelig tyngende for tiltakshaver.
