Resolusjoner

I verden i dag dør 10 millioner mennesker hvert år av sykdommer det finnes behandling for. Nesten en tredjedel av verdens befolkning har ikke tilgang til essensielle medisiner, og i de fattigste delene av Afrika og Asia gjelder dette snart halvparten av befolkningen. 1 av 6 er i verden rammet av en eller flere neglisjerte sykdommer. Sykdommer som det ikke finnes behandling for, og som hovedsakelig rammer mennesker i lav- og mellominntektsland. I løpet av de siste 29 årene har 1556 medisiner blitt utviklet på verdensbasis, kun 21 var laget for å behandle neglisjerte sykdommer. Dette vil si så lite som 1,3% av det totale antallet utviklede medisiner. 90% av medisinutviklingen fokuserer på å produsere medisiner mot sykdommer som rammer så lite som 10% av verdens befolkning.

Senterungdommen vil styrke den norske tannhelsen.

Tiden renner ut for klimakampen. Den kommende kommune- og fylkestingsperioden er den siste før klimamålet om 30% utslippskutt sammenlignet med 1990-nivå skal være nådd i 2020. Senterungdommen mener at det er et stort potensiale og tvingende nødvendig at det i større grad velges klimaløsninger på lokalt nivå. Det ligger potensielle utslippskutt på mange lokale områder, særlig innenfor bygg og transport. I Norge står bygninger for omtrent 40% av den innenlandske energibruken. Norge er også et av landene som har høyest energiforbruk i verden. Hvis det blir krav om energieffektivisering av offentlige bygg, vil dette være positivt for Norges klimaregnskap. I tillegg må gjøre mer holdningsskapende arbeid i befolkningen, slik at også private husholdninger velger klimaløsninger og gjør enøk-tiltak.

TTIP-avtalen har som mål å legge til rette for økt handel mellom USA og EU. Det mest sentrale i denne avtalen er å harmonisere reguleringene innen en rekke markeder mellom USA og EU. På godt norsk betyr dette at man lager like regler i USA og EU. Norge er ikke med i disse forhandlingene, men vil likevel kunne bli sterkt berørt av TTIP-avtalen gjennom EØS-avtalen. Gjennom EØS-avtalen underlegges Norge EUs regler for markedet med fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Når EUs konkurranseregler endres som følge av TTIP-avtalen, vil dette gjøre at også marledsreglene i Norge endres.

Store deler av den industrielle matproduksjonen internasjonalt er i dag basert på bruk av mineralgjødsel. Denne gjødselen er laget fra fosforholdig fosfatstein. Sakte, men sikkert, går verdens tilgjengelige reserver av fosfatstein tomme. Konsekvensene er at de globale prisene på mineralgjødsel vil skyte i været, fulgt av en sannsynlig vekst i matvareprisene. Noen forskere anslår at etterspørselen av fosfor vil overgå produksjonen allerede innen utgangen av dette århundret, kanskje så tidlig som rundt 2070. De første som vil merke dette er verdens fattigste: Småbønder i utviklingsland som i dag er avhengig av å gjødsle åkrene med mineralgjødsel vil ikke få råd til gjødselen om den er mange ganger dyrere enn i dag.

Opningstidslova, som påla dei fleste norske butikkar å stengja kl. 21 på kvardagar og kl. 18 på laurdagar, vart avskaffa i 2003. I etterkant av dette har daglegvarehandelen stadig utvida opningstidene, og gjeve majoriteten av det norske folk eit nesten døgnope handletilbod. Framleis er dei fleste butikkar pålagde å halda stengt på sundagar og helgedagar, men regjeringa har varsla at også denne regelen står for fall.

Psykiske helseproblemer er en stor utfordring i Norge, og rammer mange unge. Psykiske lidelser oppstår ofte i ung alder og er den viktigste årsaken til uhelse i aldersgruppen 20- 30 år. Mellom 15-20% av barn og unge har psykiske vansker som plager dem i hverdagen. WHO (Verdens helseorganisasjon) anslår at psykiske helseproblemer vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land innen 2020. For å forebygge psykiske vansker og lidelser må man begynne i tidlig alder. Dette kan gjøres gjennom arbeid som tidligere behandling, rett diagnostisering samt trivselstiltak i hjemmet og på skolen.

Uansvarlig utlån og låneopptak har gjennom historien har ført til tilbakevendende gjeldskriser gjennom århundrer og mange utviklingsland har slitt med høye gjeldsbyrder etter en strøm av hensynsløse utlån til diktatorer. Noe gjeldsslette har blitt gitt, men mange utviklingsland er igjen i fare for å havne i nye kriser.

Siden i 2011 har FN beregnet at ca 4 000 000 mennesker har flyktet fra Syria. De fleste av disse flyktningene havner i Tyrkia, Libanon og Jordan, hvor deres liv er helt avhengig av humanitær hjelp. Norge har tatt imot i underkant av 4 000 flyktninger, og bidratt med ca 500 millioner kr i støtte for å bedre situasjonen i Syria. Norges bidrag har hittil vært uforholdsmessig lite sammenholdt med krisens omfang, vår sterke økonomiske og sosiale posisjon samt bidrag fra andre land.

Edward Snowden gav avkall på sitt yrke og i svært stor grad sin frihet for å varsle verden om den svært omfattende, høyst ulovlige overvåkningsaktiviteten av internasjonal befolkning og politikere. Også Norges befolkning og norske politikere ble utsatt for den ulovlige overvåkningen.