Meny
Bli medlem
Resolusjoner

En bærekraftig fiskerinæring

27.02.2018

Den gamle råfiskloven fra 1938 skal sikre fiskere og lokale anlegg verdier for fisken som fiskes. En rett som skal gi alle lov til å fiske, har i løpet av få år blitt overkjørt. Den har endt opp som en kamp om store verdier og adgang til ressurser, uten at staten har tatt tak i det.

Fiskerinæringen er kvoteregulert. Om man skal kjøpe den minste andelen i en kvote så koster dette flere millioner, i tillegg til kostnadene det er å få tak i eget fartøy.

Struktureringen i seg selv, og det økte antallet fskefartøy i åpen gruppe har også bidra til å gjøre fiskekvotene dyr. Søkertallene til utdanning i fiskenæringa er rekordhøy, men kostnadene gjør det umulig for ungdom å slippe til i næringa. I stedet for at de ferdig utdannede ungdommene kan starte for seg selv i det lokale, ender de opp med å jobbe under de store aktørene.

Siden tidlig 90-tall har store deler av fiskekvotene blitt privatisert og solgt inn i store private selskaper og enkeltpersoner. Samtidig har flere kommunene solgt leveringsplikten for lokale anlegg til private aktører, noe som har ført til tusenvis av permitteringer og mange har mistet jobbene sine. Dette fører til at næringsgrunnlaget i lokalsamfunnene reduseres, og bygdesamfunn blir fraflyttningstruet.

Fiskeriressursene skal fortsatt eies av det norske folk i fellesskap. Vi vil forvalte ressursene, rettigheter og kvoter på en måte som ikke bidrar til sentralisering verken innad i regioner eller mellom landsdeler. Senterungdommen vil at fiskeripolitikken skal utformes slik at den kan bidra til å sikre lønnsomme bedrifter – både på hav og land – konkurransedyktighet og økt markedsfokus. Samtidig som den ivaretar distriktspolitiske målsettinger om arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn. Fiskerinæringa skal videreutvikles ved å bygge på fortrinnet vi har i tilgangen på ferskt råstoff av høy kvalitet.

Vi tror på hele Norge og Senterungdommen vil ha nærhet til folket. Det må vi stå for også i kystområdene. Dette må vi gjøre ved å gi de tilbake næringsgrunnlaget til lokalbefolkningen ved kysten og retten til å fiske for alle.

Senterungdommen vil:

  • Opprettholde næringsgrunnlaget i distriktene ved at majoriteten av kvoteregulert fisk landes lokalt.
  • Opprettholde leveringsplikten til lokale anlegg for å sikre verdiskaping og arbeidsplasser langs hele kysten.
  • At fiskeressursene i det norske hav skal komme det norske folk til gode.
  • Øke antall rekrutteringskvoter for å sikre rekruttering til næringen. Senterungdommen vil legge til rette for økt videreforedling i Norge.