Resolusjoner

Ein ny kurs for heile landet med grønraud Regjering Valresultatet 2021 er eit tydeleg signal om at landet vårt treng ein ny politisk kurs. Folk er lei av Høgre-regjeringa sin politikk for meir sentralisering og aukande forskjellar. Senterpartiet si oppslutning på13,5%, som gjev 28 stortingsmandat, er avgjerande viktig for å få på plass ei ny Senterparti/Ap-basert Regjering.

Gi norske folkevalgte tilbake makt over handelspolitikken Den 4. juli 2021 ble Prop 210 S (2020-2021), Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia, fremmet i statsråd. Fire dager etter ble det gjennomført høring i saken, og kun ti dager senere hadde næringskomiteen på Stortinget frist for å avgi sin innstilling. Saken ble debattert og votert over i Stortinget 17. juni. Dette til tross for at proposisjonen har et omfang på over 1600 sider, og at innholdet i proposisjonen vil kunne få store konsekvenser for blant annet norske primærnæringer og tjenestetilbydere.

Dagens praksis med tvungen lønnsnemd fungerer ikke I forbindelse med kommuneoppgjøret mellom UNIO og KS ble det igangsatt en streik etter at partene ikke ble enige under forhandlingene. Streiken involverte tusenvis av ansatte i helseinstitusjoner, skoler og andre offentlige virksomheter. Regjeringen besluttet å stanse streiken gjennom tvungen lønnsnemd, fordi de mente det var fare for liv og helse. Dette har ført til kraftige reaksjoner hos forbundene som representerer de ansatte. De peker på at uttakene var forsvarlige, og at arbeidsgiverne unngår å søke om dispensasjon der de selv hevder dette er nødvendig, for å tvinge staten til å involvere seg.

Nå er det breddeidrettens tur! Den lange nedstengingen av breddeidretten har sørget for rekordstort frafall, og kan få varige konsekvenser for barn og unges fysiske og mentale helse. Samtidig som idretts-Norge har vist enorm tålmodighet, har regjeringa heller valgt å gi lettelser for blant annet alkoholserveringen. Når det er viktigere enn å sørge for idrettsaktivitet i hele landet, vitner det om en regjering på ville veier.

Sats på Svalbard! Svalbard har siden 1925 vært en del av Kongeriket Norge, etter ikrafttredelsen av Svalbardtraktaten. Den ble inngått i 1920, trådte i kraft i 1925, og er ratifisert av til sammen 44 land. Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale som sikrer «Norges fulle og uinnskrenkede» suverenitet over Svalbard. Traktaten fastsetter samtidig vilkår som Norge skal oppfylle i forvaltningen av området, blant annet om likebehandling av borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til avtalen og begrensninger på bruk til visse militære formål. Denne traktaten er bærebjelken for Norges Svalbardpolitikk.

Nei til utbygging av havvind i gyteområder og fiskefelt! Norge har stolte tradisjoner innenfor fiskeindustrien. Langs kysten har folk levd av fiske i tusenvis av år, og store deler av kyst-Norge er bygd på fiskehandel. Byer som Tromsø, Bergen og Kristiansund, samt regioner som Lofoten, Vesterålen og Senja hadde vært ugjenkjennelig uten fiskeindustrien. Fiskeindustrien er i dag Norges nest største eksportnæring, og vil bli enda viktigere i det grønne skiftet. Nå står næringa overfor en stor utfordring; utbygging av vindturbiner til havs.

Unge - primus motor i det grøne skiftet! Skal Noreg koma seg ut av oljealderen, må dei fornybare naturressursane våre spela ei større rolle enn i dag. Det ligg store moglegheiter i skogen, jorda og havet. Senterungdomen ynskjer å legge til rette for at dagens ungdom, framtidas arbeidskraft, skal få moglegheiter til å arbeida med nettopp dette. Difor vil vi satse på utdanning, forsking og arbeidsplassar som ein del av det grøne skiftet.

Ferje er ogso veg! Gjennom mange tiår har vi teke ferje for å komme oss frå A til B. Ferjene har historisk sett vore ein viktig del av infrastrukturen i Noreg; for kysten, for distrikta og for øysamfunna våre. Senterungdomen ynskjer på sikt gratis ferje. Ferje er ogso veg!

Kvener opp og fram! For Senterungdommen er det viktig å feire alt mangfold som finnes i Norge, og nå er det kvenenes tur å bli hørt og korrekt anerkjent.

Stopp privatiseringen av Norges digitale infrastruktur! Den digitale hverdagen blir mer og mer reell for oss alle, og COVID-19 pandemien har satt prosessen i høygir. Samtidig med at vi blir mer digitale, så ser vi at den digitale trusselen er økende.