Resolusjoner

Norge må si nei til Mercosur-avtalen Norge har gjennom EFTA blitt enige om et utkast til en handelsavtale med Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay. Avtalen tar sikte på å gi tollfri markedstilgang for norske varer og økt forutsigbarhet i eksportnæringen som sikter seg mot landene i regionen. Avtalens utkast skal også åpne nye muligheter for å jobbe med klimarelaterte spørsmål og menneskerettigheter blant samarbeidslandene. 

Kashmir-konflikten I flere tiår har befolkningen i Kashmir levd under uroligheter, borgerkrig, vilkårlige drap, bombinger og overgrep. I samme periode har India og Pakistan mislyktes i å få til en varig fredsavtale mellom landene over Kashmir.

Hundens helse må komme først! Helseproblemer knyttet til avl av rasehunder er et tema som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Etter mange år med menneskebestemt avl, heller enn naturlig seleksjon, sliter mange raser nå med konsekvensene. Avlsproblemene kommer både av at fokus på å avle fram egenskaper knyttet til hundens utseende i seg selv har gitt helseproblemer, og at innavl og begrenset genvariasjon har økt sjansen for sykdom.

Kortbanenettet må utviklast Høgre-regjeringa har sett ned eit utval for å sjå på konsekvensane av økt globalisering for luftfart og miljø. Utvalet har konkludert med at det vil vere klokt å legge ned fleire av flyplassane som utgjer kortbanenettet, og heller satse på færre og større flyplassar. Senterungdomen meina at det vil vere å gå baklengs inn i framtida.

Norge må innføre klimatoll Norge har i dag et av verdens høyeste avgiftsnivå på klimagassutslipp. Dette gjør det fristende og lønnsomt for norske bedrifter å legge produksjonen til land med lavere utgifter og vanskeligere for norske bedrifter å konkurrere i Norge og verden. Slik karbonlekkasje, gjør at utslippet av klimagasser ikke forsvinner, men kun blir flyttet til et annet sted i verden. Dette er negativt for norske arbeidsplasser, arbeidsvilkår og klima.

Panteordning for plast Nåtidens største utfordring er miljøforurensing, plast i natur er et stort problem. Dette går hardt utover dyrelivet i naturen, og det er blitt et altfor vanlig syn at fugler og dyr dør som følge av denne forsøplingen. For å løse dette problemet må alle deler av samfunnetta grep. Myndighetene gjør i dag for lite for å legge til rette for at innbyggeren kan ta et større ansvar for å redusere plastforurensningen. Det vil Senterungdommen gjøre noe med.

Kina må følge menneskerettighetene! Norges inntreden i Sikkerhetsrådet fører med seg store forventninger om at vi som nasjon skal forsvare menneskerettighet og folkeretten. I flere tiår har verden ventet på at Folkerepublikken Kina skulle reformere seg i en demokratisk retning som følge av økonomisk fremgang og deltakelse i verdensmarkedet. Dessverre har denne spådommen slått feil. Kommunistpartiet under President Xi Jinping har tvert imot blitt mer totalitært. For å bistå det kinesiske folk i å oppnå deres menneskerettigheter må verden, inkludert Norge, endre kurs ovenfor det kinesiske regimet i Beijing. 

Digitalskatt i en digitalisert verden Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har de siste årene hatt stort fokus på internasjonale skatteregler for digitale tjenester. I denne sammenhengen har OECD sammen med G20 opprettet forumet Inclusive Framework (IF) som arbeider med dette tema og består av 138 land. Målet til IF er å ha på plass internasjonale regler for digitalskatt ved utgangen av 2020. 

Øk antall studieplasser innen medisin, psykologi og veterinærmedisin! Det er i år rekordstor søkning til høyskoler og universiteter. Over 150.000 personer har søkt studieplass gjennom Samordna opptak. Usikkerhet i arbeidsmarkedet og reduserte mulighetene for studier i utlandet på grunn av koronasituasjonen, regnes som mulige årsaker. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett satt av midler til 4000 nye studieplasser ved høyskoler og universiteter, kalt Utdanningsløftet 2020. En økning i antall studieplasser er bra, men vi trenger en tilsvarende økning innen medisin, psykologi og veterinærmedisin!

Sletting av utviklingslands gjeld – en effektiv bistandspolitikk Flere utviklingsland har mye statsgjeld som følge av at landene har lånt for å gjennomføre investeringer, bistand som lån, eller for å dekke budsjettunderskudd. Dette har ført til at utviklingsland i dag betaler mer for å betjene deres respektive statsgjeld enn de får i bistand. Statsgjeld utgjør derfor en stor utfordring for utviklingsland sin utvikling. En stadig større andel av offentlige inntekter går med på å betjene høye gjeldsbyrder på bekostning av utgifter til blant annet helse, utdanning og jobbskapning.