Den 4. juli 2021 ble Prop 210 S (2020-2021), Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia, fremmet i statsråd. Fire dager etter ble det gjennomført høring i saken, og kun ti dager senere hadde næringskomiteen på Stortinget frist for å avgi sin innstilling. Saken ble debattert og votert over i Stortinget 17. juni. Dette til tross for at proposisjonen har et omfang på over 1600 sider, og at innholdet i proposisjonen vil kunne få store konsekvenser for blant annet norske primærnæringer og tjenestetilbydere.
I handelsavtalen Stortinget har gitt sin tilslutning til, er landbruksvarer som storfe, sau, lam og ost skjermet. Det er forhandlet bort importvern i form av mer import på svin, kylling, egg og frukt og grønt. Disse økte kvotene er i sensitive markeder der selv mindre økninger i import kan ødelegge markedsbalansen. Senterungdommen mener det viktigste nå framover er at regjeringen krever tilsvarende reduksjoner i EUs kvoter for eksport av landbruksvarer til Norge, slik at den totale importen ikke økes.
Senterungdommen er kritiske til frys- og skralle-klausulen vi ser i handelsavtalen med Storbritannia, slik vi også så i TISA-avtalen. Frys betyr at det nåværende nivået av reguleringer på tjenester og investeringer fryses og fastlåses. Skralle innebærer at partene bare kan endre disse reguleringene på en måte som ikke reduserer overenstemmelsen med avtalebestemmelsene. De nye tiltakene må med andre ord alltid være mer liberaliserende, og liberaliseringen som gjøres blir som hovedregel ikke mulig å gå tilbake på. Dette reduserer handlingsrommet for norske politikere i framtiden, og vil kunne føre til irreversibel privatisering. Om en regjering for eksempel bestemmer seg for å fjerne en sektor fra unntakslista i avtalen, vil dette i de fleste tilfeller ikke kunne endres tilbake.
En har denne våren også sett at regjeringen i flere tilfeller har lagt fram proposisjoner som foreslår tilslutning til ulike EU-forordninger og EU-programmer, uten at disse en gang er ferdigbehandlet i EU-parlamentet eller EØS-komiteen. Det foreligger ofte kun uoffisielle norske oversettelser av EU-programmene, men ikke offisielle. Om slike proposisjoner blir vedtatt i Stortinget før de er ferdigbehandlet i EØS-komiteen, risikerer en at innholdet endrer seg i mellomtiden. Da kan det bli nødvendig med dobbeltbehandling av saker. Det er også en risiko for at Norge tilslutter seg forordninger, programmer og direktiver som blir noe annet enn det man trodde da man behandlet saken i Stortinget. Denne praksisen svekker Stortingets demokratiske rolle.
Senterungdommen mener at:
- Regjeringens hastebehandling av frihandelsavtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia er uakseptabel, og bryter med demokratiske prinsipper
- Når en proposisjon om tilslutning til et EU-forordning eller lignende legges fram for Stortinget, må denne være ferdigbehandlet i EØS-komiteen
- Frys- og skralle-klausuler ikke skal inkluderes i handelsavtaler Norge er en del av
- Det må kreves tilsvarende reduksjoner i EUs kvoter for eksport av landbruksvarer til Norge som de økte importkvotene i den nye handelsavtalen med Storbritannia
Vedtatt av Senterungdommens sentralstyret juni 2021.