Resolusjoner

Nei til årleg EU-kontroll for bilar over 10 år EU-kommisjonen har lagt fram forslag til endringar i regelverket for utrangerte køyretøy, der eitt av punkta inneber krav om årleg EU-kontroll for alle person- og varebilar over ti år. Dette er ei endring frå dagens ordning, der kontrollen skjer kvart andre år.

Mer satsing på forebygging Siden 2016 har ungdomskriminaliteten økt i Norge – ikke bare i de store byene, men over hele landet. Samtidig har verdenssituasjonen, koronapandemien og en presset kommuneøkonomi svekket det forebyggende arbeidet. Etter pandemien meldte både kommuner og frivillige organisasjoner at det ble vanskeligere å rekruttere frivillige. Svak kommuneøkonomi gjør det krevende å opprettholde stabile ungdomstiltak, og i flere distriktskommuner har dette ført til at ikke-lovpålagte tilbud innen forebygging har blitt lagt ned.

Løft landbruksutdanningen og Senter for husdyrforsøk (SHF) ved NMBU Landbruket og de landbruksfaglige utdanningene blir gang på gang nedprioritert når budsjettene skal kuttes. Nå står Senter for husdyrforsøk (SHF) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i fare. SHF er Norges største undervisnings- og forskningsanlegg for husdyr, og en helt sentral del av utdanningen av veterinærer, husdyrvitere og framtidige bønder.

Lokalt forankret beredskap gir trygghet for alle De siste årene har vi sett hvordan ekstremvær, pandemi, krig i Europa og økende digital uro har satt Norges beredskap på prøve. Mange steder har hjelpen kommet for sent, og det har blitt tydelig at vi ikke er godt nok rustet til å håndtere kriser. Beredskap kan ikke overlates til tilfeldighetene eller til sentrale kontorer langt unna – trygghet må bygges nedenfra.

Psykisk helse i svangerskap og barseltid Psykisk helse er en grunnleggende del av god helse, og dette gjelder i aller høyeste grad under svangerskap og barseltid. Mange kvinner opplever store fysiske, emosjonelle og sosiale endringer i denne perioden, og det kan føre til både glede og sårbarhet.

Kommunene - nær folk i hele Norge Kommunene er selve ryggraden i det norske velferdssamfunnet. De sørger for at folk kan leve gode liv i hele landet, gjennom å tilby arbeidsplasser, infrastruktur og grunnleggende velferdstjenester som barnehage, skole og helsetjenester. Disse tjenestene er avgjørende for både enkeltpersoners livskvalitet og for utviklingen av levende lokalsamfunn. Når kommunenes økonomi blir presset, rammes ofte de mest grunnleggende og kostnadsdrivende tjenestene først.
Dette kan føre til at innbyggere ikke får den hjelpen de trenger, og i ytterste konsekvens til fraflytting og reduserte skatteinntekter.

KONKURRANSETILSYNET MÅ STYRKES Sentralt i bedriftsøkonomisk teori er ideen om profittmaksimering; å selge mest mulig til høyest mulig pris. I en økonomi med god konkurranse vil dette være et godt utgangspunkt. Problemene oppstår i situasjoner med manglende konkurranse i markedet, hvor det kun finnes et fåtall, store aktører som spiser opp større og større markedsandeler på bekostning av hele bransjer. Da oppstår situasjoner som man ser i mange land, at de største selskapene kan ta den prisen de vil og stadig strekke grensen for forbrukernes betalingsvilje.

Frihet til å skape – en ny næringsreform for Norge Et sterkt og fritt næringsliv er grunnlaget for Norges velferd og selvstendighet. Senterungdommen tror på verdien av arbeid, investering og privat eierskap – og på at staten skal legge til rette for verdiskaping, ikke hindre den. De siste årene har økende byråkrati, høye skatter og uforutsigbare rammevilkår svekket næringslivets evne til å skape nye arbeidsplasser. En næringsreform må derfor gjenreise tilliten til dem som skaper verdiene – bedriftseiere, arbeidstakere og gründere over hele landet.

Skrot kutt i matmomsen Flere av partiene på Stortinget ønsker å kutte matmomsen i større eller mindre grad. Senterpartiet tok i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett til orde for et kutt i matmomsen fra 15 til 10%. Senterungdommen mener dette er feil vei å gå i arbeidet med å bedre folks privatøkonomi.

Ny retning for jerven I dag er Jerven raudlista! Dette på tross av yngletal langt over bestandsmålet. Senterungdommen godtek ikkje at staten freda jerven, når den herja med dyra på utmarksbeite!

I 2022 vedtok stortinget eit bestandsmål på 39 jerveynglinger årleg. Sidan 2023 har det gjennomsnittleg vore registrert 58,1 ynglingar i året på landsbasis: dette er kun dei registrerte! Det tyda på at jerven lev eit godt liv der dei ferdast.