I Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 3a står det:
“Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.”
Mange kommuner klarer ikke å fylle veterinærvakten og dermed heller ikke å overholde loven. Dette fører til at dyr og eier ikke får den hjelpen de trenger, når de trenger det, og i noen tilfeller dør dyrene før veterinæren ankommer.
Veterinærene oppgir at de ikke ønsker å jobbe i veterinærvakta på grunn av for stor arbeidsbelastning og dårlig lønn. I tillegg sier en undersøkelse gjort av Den norske veterinærforenings studentforening at 86% av dagens veterinærstudenter er villige til å gå inn i vaktordninga, dersom de kompenseres godt nok. Det er viktig både for dyrevelferden og den mentale helsen til bønder og veterinærer i vakt at det skjer forbedringer!
Som veterinær tar man på seg vakt i tillegg til ordinært arbeid, og der det er få veterinærer på dagtid klarer de ikke å dekke opp vaktene på kveldene, nettene og i helgene. Å utdanne flere veterinærer per kull er ikke nødvendigvis en løsning på problemet, da dette vil gi hver student mindre oppfølging og praktisk opplæring i studiet. I stedet må det være gode vilkår for å ta på seg, og stå i vaktordningen over tid. For å sikre at arbeidsbelastningen ikke blir for stor, at vaktordningen ikke er sårbar for uforutsette hendelser, og at det er veterinærer på vakt hele tiden, bør det være et minimumskrav med firedelt vakt.
Enkle økonomiske grep som utgjør en stor forskjell vil være å øke potten for søkbart stimuleringstilskudd til veterinærdekning, samt etablere en statlig stipendordning for nyutdanna veterinærer som velger å gå inn i vaktordningen. Å starte opp i produksjonsdyrpraksis krever store innvesteringer, da en er selvstendig næringsdrivende. Veterinærer har allerede mye studiegjeld etter seks år på skolebenken og ofte ikke mye egenkapital. Derfor mener vi at det ville være en fordel om man fikk reduksjon av studiegjelden dersom man velger å delta i vakten.
Levende landbruk i hele landet er viktig! Med det er det også viktig med veterinærdekning i hele landet, for å sikre dyrehelsen og dyrevelferden. Slik er det ikke i dag, og derfor må det på plass bedre løsninger for at det skal bli attraktivt å gå inn i veterinærvakten.
Dersom norsk landbruk skal være liv laga, er vi også nødt til å ta tak i veterinærvaktkrisen!
Senterungdommen mener at:
- Løsningen på veterinærvaktkrisa er ikke nødvendigvis å utdanne flere veterinærer, men at det gjøres attraktivt for allerede kvalifisert personell å inngå i veterinærvakten.
- Vakthonoraret for alle veterinærer i vakt bør økes.
- En firedelt vakt per vaktdistrikt bør være et minimumskrav.
- Potten for kommunalt søkbare stimuleringstilskudd til veterinærdekning bør økes for å imøtekomme kommunenes behov.
- Det bør opprettes ei statlig stipendordning for nyutdannede veterinærer som velger å inngå i vakten. I tillegg bør studiegjelda reduseres etter etablert mal for bosetting i Finnmark og Nord-Troms.
- Det bør opprettes ei organisert bakvakt for nyutdannede veterinærer. Denne bakvakta skal kompenseres økonomisk av staten.
- Det offentlige må i fellesskap sørge at det finnes næringsgrunnlag nok på dagtid for det antall veterinærer som deltar i vaktordningen.
Vedtatt av landsmøtet 2022