Årsakene til selvmord kan være mange, og ofte er det vanskelig å fastslå eksakte årsaker. Folkehelseinstituttet har gjennom undersøkelser funnet ut at de vanligste årsakene kan være psykiske lidelser, kroppslige sykdommer, negative livshendelser i form av fysisk, psykisk og seksuelt misbruk i oppveksten, tap av ektefelle eller tap av sosial posisjon og andre hendelser som føles ærekrenkende.
Psykisk helse er noe vi alle har. De aller fleste av oss opplever en eller flere ganger i løpet av livet å kjenne på tunge tanker av ulik sort og av ulike årsaker. For mange vil dette være lettere psykiske plager som ikke trenger videre behandling i spesialisthelsetjenesten, mens for andre kan det være nødvendig med videre utredning og behandling. I verste fall kan det gå så langt at de velger å avslutte livet. Dette gjelder både de som har oppsøkt hjelp, og de som ikke har snakket med noen om sine plager i det hele tatt.
Senterungdommen mener vi må bryte ned tabuer rundt psykisk helse, og særlig selvmord. Vi må tørre å snakke om det som er vanskelig. Over dobbelt så mange menn enn kvinner velger å avslutte livet, men tre ganger så mange kvinner gjør selvmordsforsøk sammenlignet med menn. Det er åpenbart at vi må snakke mer om psykisk helse både i hjemmet, blant venner, i skolen og samfunnet forøvrig. Her må det til en kulturendring. Det er bedre å spørre om hvordan det går en gang for mye, enn en gang for lite.
Regjeringen er i gang med å utarbeide en ny nasjonal handlingsplan mot selvmord. Senterungdommen støtter dette arbeidet og vil foreslå en rekke tiltak som må inkluderes.
Senterungdommen mener:
- Det må til en generell kulturendring i samfunnet rundt psykisk helse og selvmord, særlig blant gutter og menn. Vi må snakke mer om temaer relatert til psykisk helse. Her må alle i samfunnet gjøre en innsats.
- Det må gis øremerke midler til forskning på lavterskel helsetjenestetilbud som kan møte unge menn bedre enn det dagens helsetjenestetilbud gjør. Vi vil garantere tilstrekkelig midler til å opprette slike tilbud.
- Kommuneøkonomien må styrkes, så det kan ansettes flere psykologer, helsesøstre, sosialpedagogisk personale i skoleverket, og tilby lavterskeltilbud. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten må styrkes betraktelig gjennom øremerkede midler.
- E-læringskurset om selvmord, utviklet av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, må bli obligatorisk for leger, psykologer, sykepleiere, lærere og sosialarbeidere.
- Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og distriktspsykiatriske sentre (DPS) må tilføres økte midler og sikres kompetanseheving. Dette gjelder også andre psykiatriske deler av spesialisthelsetjenesten.
- Den økonomiske rammen for tilskuddsordningen «Nasjonale tiltak for forebygging av selvmord og selvskading», må utvides.
- Vi trenger et stort kompetanseløft hos pedagogisk og annet personale i barnehage, grunnskole, videregående og universitets- og høyskolesektoren på psykisk helse. Dette innebærer blant annet kursing i hvordan samtale med barn og unge om psykisk helse, og hvordan se og samtale med ungdom som er i faresonen. her vil VIVATs kurstilbud stå sentralt.
- Psykisk helse må tydelig inn på timeplanen i både grunnskole og videregående skole blant annet mer midler til kartlegging av årsaker til selvmord og selvmordsforsøk, herunder sammenhenger mellom medikamentbruk og selvmord.
- Arbeide for at tilbudet til etterlatte og lokale krisetilbud styrkes.
- Pasientgrupper som har behov for langvarig og individuell oppfølging skal få tilbud om innleggelse dersom DPS ikke kan tilby dette. Spesialistenheter for tyngre psykiske lidelser må opprettes og bevares der dette er nødvendig.