TISA:
TISA-avtalen (Trade in Services Agreement) er en internasjonal avtale om handel med tjenester. TISA-forhandlingene har pågått siden våren 2013. 51 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Formålet med avtalen er å fremme handel med tjenester gjennom å skape et mer forutsigbart regelverk og fjerne handelshindringer.
TISA-avtalen vil gjøre privatisering av ulike tjenester irreversibelt og dermed låse handlingsrommet for framtidige regjeringer. Denne modellen går ofte under navnet «frys- og skralleklausulen».
TTIP:
TTIP-avtalen (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i verden. Norge er ikke part i forhandlingene. Likevel vil Norge bli berørt av avtalen, både gjennom endring av regelverket i EØS-avtalen, og fordi det kan oppstå et press om at Norge burde fremforhandle en lignende avtale med USA.
Avtalen oppererer under den såkalte investor-stat tvisteløsningen, forkortet ISDS som. Dette innebærer at selskaper kan saksøke stater, i en overnasjonal domstol som overstyrer det nasjonale rettsvesenet dersom de mener at en lov eller regulering kan føre til fremtidig tap av kapital.
For å ivareta nasjonalt og lokalt folkestyre, hindre at helseskadelige matvarer entrer norsk marked og for å fortsatt ha mulighet til å ta vare på befolkningen gjennom helse-, miljø- og arbeidsrettet lovverk mener Senterungdommen at:
-
Norge må trekke seg fra TISA-forhandlingene.
-
På bakgrunn av §1 i Grunnloven bør Norge ta politisk avstand fra TTIP-avtalen, og hverken direkte og indirekte påvirkning skal tåles.
Vedtatt av senterungdommens landsstyre 6. desember 2015.