Stemmerettsalder og myndighetsalder må samsvare
I de senere årene har man sett en tendens i samfunnet, hvor folk i ung alder velger å i større grad engasjere seg politisk. I Norge er myndighetsalderen 18 år, noe som innebærer at vi som enkeltmennesker selv kan slutte juridisk bindende avtaler, råde over egen økonomi, og stemme og stille til valg ved stortings-, fylkestings- og kommunevalget. Samtidig ser vi at unge i større grad engasjerer seg politisk.
Ungdom i dag har en rekke kanaler de kan engasjere seg i, både ungdomsråd, politiske partier og en rekke frivillige organisasjoner. Dette engasjementet kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter, for eksempel ved deltakelse i ungdomsråd, politiske partier og en rekke frivillige organisasjoner
Å finne en stemmerettsalder som både favner unge og gamle som har ulik grad av politisk engasjement og kunnskap er utvilsomt utfordrende. Derfor mener vi det mest rettferdige er at alderen for myndighet, stemmerett og valgbarhet bør være den samme ved alle valg. Det er forskjell på å stemme ved valg og det å være med i avgjørelser om enkeltsaker. Vi vil derfor åpne for at aldersgruppen 16-18 år kan delta i folkeavstemninger om enkeltsaker. Det er mindre omfattende å ta stilling i en enkeltsak, enn å skulle stemme på et parti. Dette er er ledd i demokratiopplæring og en mulighet for ungdom til å kunne ha innflytelse før de når stemmerettsalder.
Senterungdommen vil derfor:
- Dagens stemmerettsalder ved kommune-, fylkesting- og stortingsvalg beholdes.
- Senterungdommen åpner for stemmerett for aldersgruppen 16-18 år ved ved folkeavstemninger.
Vedtatt av Landsstyret januar 2021.
