Det er et problem at utviklingsland tvinges til å prioritere sin respektive statsgjeld, i stedet for tiltak som vil føre til sosial og økonomisk utvikling i landet. I tillegg tvinges land til å selge unna offentlige landområder. Et eksempel er at matjord som vanligvis ville vært brukt til å brødfø befolkningen blir solgt til store internasjonale konsern som kun bruker matjorden til eksportvarer.

Et annet viktig poeng er at mye av den opparbeidete gjelden anses som illegitim. Et eksempel på illegitim gjeld er hvis autoritære styresmakter påtar seg mye gjeld for å kjøpe våpen til bruk for å sikre sin egen makt mot befolkningen. Når regimet blir fjernet i fra makten vil det nye styresettet måtte betjene den opparbeidete illegitime statsgjelden.

Det er viktig å understreke at ikke all gjeld er illegitim og bør godtgjøres. Å ta opp lån er en viktig del av hvordan både nasjonal og internasjonal økonomi fungerer. Mange land tar opp lån for å finansiere store nasjonale prosjekter til det beste for befolkningen, eller som vil produsere inntekt som over tid gjør at lånet betales ned av seg selv. Det som er viktig når vi snakker om å slette utviklingslands statsgjeld er å sørge for at land med stor gjeld klarer å både betjene gjelden, sikre sosial og økonomisk utvikling i landet, samt ivareta miljøet.

Det internasjonale pengefondet meldte allerede før koronakrisen om at en tredjedel av verdens utviklingsland risikerte å havne i gjeldskrise. I kjølvannet av koronakrisen forverres dette bildet dramatisk. Allerede har over 100 av verdens land tatt kontakt med Det Internasjonale pengefondet med forespørsel om krisefinansiering. Vi risikerer nå at dette vil føre til store humanitære katastrofer, fordi land ikke har mulighet til å prioritere sin egen befolkning på grunn av statsgjelden de må betjene. Land i hele verden risikerer både en nasjonal og internasjonal finanskrise på grunn av COVID-19 pandemien. Det er derfor viktigere enn noen gang å bistå land som risikerer å drukne i gjeld. Sletting av utviklingsland sin statsgjeld og innsats for å skape internasjonale systemer som forebygger statlige gjeldskriser er en konkret og handlekraftig bistandspolitikk med stor effekt.

Senterungdommen mener at:

  • Norge må gå foran for å få etablert et internasjonalt regelverk som sikrer land mot opparbeidelse av illegitim gjeld og ikke-bærekraftige gjeldsbyrder.
  • Norge må sørge for opprettelsen av en internasjonal institusjon som kan fasilitere refinansiering og slette av illegitim og ikke-bærekraftig statsgjeld.
  • Norge må tilrettelegge for en ny internasjonal dugnad for gjeldsletteinitiativ for utviklingsland.
  • Norge må øke den direkte støtten til gjeldslette hos utviklingsland.