Utvikling og bistand

Store forskjeller innad i samfunn skaper ustabilitet og urettferdighet. Norge har historisk vær en viktig bidragsyter i kampen for å utjevne forskjellene i verdenssamfunnet. Det er for å sikre muligheter og rettferdighet til individet, og det er også et viktig bidrag til å forebygge konflikter og utrygghet i verdenssamfunnet. Norge må fortsatt være en bidragsyter for at forskjeller mellom land og innad i land skal bli mindre. Det krever langsiktig arbeid, mer innsyn i forvaltningen av bistandsmidler og en større målretting av bistandsmidlene.

Senterungdommen vil at Norge skal være en tydelig stemme for et mer rettferdig verdenssamfunn. Dette ansvaret ivaretar vi gjennom å være en forsvarer av menneskerettighetene, en pådriver for en rettferdig verdenshandel og en stor bistandsyter. Vi har en moralsk plikt til å stå opp mot stater som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd ovenfor egne innbyggere. Det er viktig at vi arbeider for en rettferdig verdenshandel – folkestyre gjør den beste forutsetningen for gode samfunn, og handelssamarbeider skal ikke innebære suverenitetsavståing. Norge bør, som et rikt land, gå inn i kampen for å løfte folk ut av fattigdom, og styrke arbeidet med nødhjelp og beskyttelse i krig og konflikt.

Løsninger:

Norge skal innvilge minst 1 prosent av BNP til utviklingshjelp, og all hjelp skal skje i tråd med FNs bærekraftsmål.
Bistand skal være en økonomisk investering uten utbytte. Formålet er ikke å tjene penger på bistanden, men må i større grad dreie seg om mottakerens utbytte av bistanden.
Øke andelen bistand som gis i form av mikrolån.
Prioritere midler i bistandsbudsjettet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter globalt.
Samarbeidet med sivilsamfunn og frivillig sektor innen bistand må styrkes for å sikre langsiktighet i prosjekt og at mindre av bistandsmidlene går til administrasjon.
At Norge sletter illegitim gjeld og gjeld som er resultatet av uansvarlige lån.
Bistandsbudsjettet skal i all hovedsak brukes i andre land, ikke i Norge. Deler av bistandsbudsjettet kan brukes i Norge i år med store flyktningstrømmer for å sikre effektiv, trygg og god behandling av asylsøkerne.
Bedre oppfølging av bistandsmidler.
Norge skal legge press på land som forbyr prevensjon.
I større grad engasjere og involvere lokale personer i bistandsarbeid gjennom opplæring, rådføring og involvering.
Norge skal aldri akseptere brudd på menneskerettighetene, og være en tydelig stemme i FN som tar initiativ til sanksjoner hvor det er et egnet virkemiddel.
Norge skal ikke inngå handelsavtaler hvor makt blir fjernet fra folkevalgte politikere eller hvor eiere i enkelte bedrifter sine interesser kommer før bærekraft og rettferdighet.
Ha mer åpenhet rundt importert varer, gjennom å offentliggjøre leverandørlistene til kleskjedene og andre forbruksprodukt med virksomhet i Norge.
Norge skal arbeide aktivt for gjennomsiktighet i finansnæringen og mot skatteparadis.
En del av norske bistandsmidler skal brukes til å satse på klimasmart landbruk og andre bærekraftige løsninger i utviklingsland.
Norge skal signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen og tilstrebe at flere land gjør det samme.
Øke nivået på støtten til humanitær innsats i takt med et stadig økende behov.
Øke den direkte støtten til gjeldsletting hos utviklingsland.
Styrke Norges ledende rolle globalt i arbeidet for å sikre tilgang til utdannelse i humanitære kriser.
Sikre fortsatt økt oppmerksomhet og innsats for beskyttelse og forebygging av seksuell vold.
Fryse EØS-midlene til land som systematisk undertrykker mennesker på bakgrunn av seksualitet, etnisitet og religiøsitet.
Avslutte forhandlingene i WTOs datahandelsavtale slik de foreligger i dag.
Søke tverrpolitiske forklik som sikrer en mer langsiktig finansnisering av bistandsprosjekter.
Norge skal avbryte frihandelsforhandlingene med Kina. Vi skal ikke forhandle om en slik avtale med Kina før dere respekterer menneskerettighetene.
Redusere mål og rapporteringskrav for norsk bistand.