Gjennom de siste to årene har media synliggjort flere tilfeller hvor norske statsborgere mister statsborgerskapet på grunn av falske opplysninger gitt langt tilbake i tid. Et eksempel er et ektepar som hadde gitt feil opplysninger til norske myndigheter i 1990. Her ble både ekteparet, deres barn og barnebarn truet med å få statsborgerskapene sine tilbakekalt.
Det er svært inngripende for den enkelte å få statsborgerskapet tilbakekalt. Senterungdommen mener det bør innføres en foreldelsesfrist for tilbakekalling, og det må være en reell vurdering av om tilbakekallingen er forholdsmessig. Faktorer som familie, språk og tid bør telle med i en slik vurdering.
I Tyskland setter de streken over tidligere synder etter fem år. Etter det er løgnen du ga ved innreise om hvor du kom fra ikke lenger nok til å frata deg statsborgerskapet. Norge har foreldelsesfrister i straffesaker, men ikke ved uriktige opplysninger i forbindelse med søknad om statsborgerskap.
Senterungdommen mener at det å oppgi falske opplysninger bør få følger, og det er viktig å beholde muligheten til tilbakekallelse av statsborgerskap. I tillegg til å sette en grense for hvor lenge vi har rett til å granske gamle synder, bør det utredes flere reaksjoner som bøter og fengsel ved brudd på loven.
Senterungdommen vil
- innføre en foreldelsesfrist for tilbakekallelse av statsborgerskap på ti år.
- utrede flere sanksjoner for å ha oppgitt feilaktige opplysninger i forbindelse med søknad om statsborgerskap.
