Kystfiskerne langs norskekysten melder om dårligere lønnsomhet og svekket konkurranseevne på grunn av økende avgiftstrykk. Fiskerinæringa har i flere hundre år vært en bærebjelke i kystsamfunnene og norsk økonomi, og Senterungdommen mener en sterk næring er avgjørende i omstillinga til et fornybart samfunn. Fiskerinæringa produserer klimavennlig mat, og økt konsum av sjømat er en viktig del av klimaløsninga.
I «Klimaplan 2021 – 2030» er myndighetenes ambisjon en halvering av utslippene fra innenriks sjøfart og fiske fra 2005 til 2030. For å nå dette målet skal CO2-avgifta øke fra dagens kr 590,- til kr 2000,- per tonn i 2030. Det medfører en netto prisøkning for marin diesel på kr 5,74 per liter sammenlignet med 2019, en økning på 262 prosent.
Økt CO2-avgift skal bidra til grønn omstilling i norsk næringsliv. Det er viktig, men for mange fiskere vil den økte kostnaden bli for stor til at den kan forsvares av inntektene. Utslippene skal ned, også i fiskerinæringa, men det må brukes virkemidler som gjør det mulig å kutte utslipp og fremdeles tjene penger i næringa. Teknologien for utslippsfrie båter er dessuten ikke moden enda, og full CO2-avgift oppleves av mange som en urettferdig straff. Derfor mener Senterungdommen at kompensasjonsordninga for
CO2-avgifta må videreføres og styrkes.
Mange av de store reketrålerne reiser i dag til Danmark for å fylle diesel for å unngå den særnorske CO2-avgifta. Dagens kompensasjonsordning baserer seg på førstehåndsverdien av fangsten, dermed vil trålerne som har fylt drivstoff i Danmark også kunne søke om kompensasjon. De forsyner seg da av “skattepotten” som kystfiskerne har vært med å betale inn til. For å gjøre kompensasjonsordningen mer effektiv og rettferdig må det derfor stilles krav til at drivstoffet skal være kjøpt i Norge for å kunne motta kompensasjon.
Kortreist mat, som norsk sjømat, har lavere klimaavtrykk enn mat som har blitt transportert over store avstander. For å fortsatt kunne tilby forbrukerne klimavennlig og sunn mat som bidrar til norske arbeidsplasser, mener Senterungdommen det er avgjørende å legge til rette for lønnsom næringsvirksomhet i Norge. En særnorsk CO2-avgift svekker konkurransekraften til norsk næringsliv, deriblant fiskerinæringa. For å motvirke dette bør det derfor innføres CO2-toll på importerte matvarer som kan produseres med lavere klimaavtrykk i Norge.
Senterungdommen mener fiskerinæringa er en viktig del av klimaløsninga, men at omstilling er nødvendig. Konsekvensene av feilslått politikk og CO2-avgift uten kompensasjonsordning vil være fatal for en av bærebjelkene i norsk økonomi. Alle klimatiltak i fiskerinæringa må ta hensyn til konkurransekraft, og det må utvikles reelle muligheter for grønn omstilling, både teknologisk, praktisk og økonomisk. Dette oppnår vi ved å gå i tett dialog med næringa, og gjerne gjennom en egen klimaavtale - slik som landbruksnæringa allerede har fått.
Senterungdommen mener:
- Kompensasjonsordninga for CO2-avgifta i fiskerinæringa må videreføres og styrkes, og utformes med hensyn til den teknologiske utviklinga.
- En klimaavtale mellom fiskerinæringa og staten skal kunne erstatte dagens CO2-avgift.
- Refusjon av CO2-avgifta må forutsette at drivstoffet er kjøpt i Norge.
- Det skal innføres CO2-toll for å unngå svekking av konkurransekrafta til norske fiskere.
Vedtatt av Landsstyret januar 2022