Gå til hovedinnhold

En styrket fastlegeordning

Fastlegeordningen er grunnmuren i det norske helsevesenet. Det gir trygghet at samme person møter deg hver gang du skal til legen, og at denne personen kjenner både deg og forholdene rundt deg er avgjørende for at du får raskt og riktig hjelp. Dessverre har det siden innføringen av ordningen i 2001 stadig blitt tillagt fastlegen nye oppgaver som stjeler fokus fra tiden med pasientene. Spesielt har oppgaveoverføringen tiltatt etter innføring av Samhandlingsreformen i 2012.  Dette har ført til en situasjon hvor en gjennomsnittlig fastlege jobber 55,6 timer i uka ifølge Helsedirektoratets tidsbruksundersøkelse tidligere i år. Av de 55,6 timene går halvparten av tida til sekretæroppgaver. Den store arbeidsmengden og det høye tempoet i jobben har resultert i at annenhver fastlege tror de gjør noe annet om fem år. Samtidig har nesten alle landets kommuner utfordringer med rekrutteringen av nye fastleger. Dersom denne utviklingen fortsetter, er det en stor fare for at hele ordningen vil kollapse.

For å få en velfungerende fastlegeordning igjen, må politikerne legge til rette for at fastlegene kan drive med det de er gode på, nemlig pasientbehandling. Et viktig tiltak er å redusere antallet pasienter per fastlege. Videre må sekretæroppgavene reduseres. I dag tillegges fastlegen flere og flere oppgaver fra andre aktører. Mange av de oppgavene som i dag gjøres av fastleger kan fint utføres av helsesekretærer eller andre innenfor helsesektoren. Eksempler er helseattest for førerrett, dokumentasjon på sykdom for videregåendeelever og sekretæroppgaver for spesialisthelsetjenesten.

Et annet viktig tiltak er å øke antallet nyutdannede leger i Norge. I dag utdanner vi alt for få leger i Norge i forhold til behovet. Samtidig søker mange norske ungdommer seg til utlandet for å ta en legeutdanning. Både kvalitetsmessig og for rekruteringen til fastlegeyrket er vi best tjent med at flest mulig av legene våre er utdannet i Norge. Vi må derfor på sikt øke antall studieplasser på medisinstudiene i Norge.

Samtidig som en i landets kommuner sliter med å få tak i nye fastleger, står ferdigutdannede leger i kø for å komme i gang med sin spesialisering; LIS1, som fra 2017 erstattet den gamle turnustjenesten som utgjør første del av videreutdanningsløpet. Uten gjennomført LIS1, kan ikke disse legene arbeide selvstendig som leger i kommunehelsetjenesten. Et viktig tiltak for at kommunene skal få bedre tilgang på leger som vil utdanne seg til spesialister i allmennmedisin, er å sørge for at det opprettes flere LIS1-stillinger. Regjeringen og Stortingsflertallet må derfor allerede i neste års statsbudsjett sørge for å øke antallet LIS1-stillinger.

Senterungdommen vil:

  • Styrke fastlegeordningen
  • Redusere antallet pasienter per fastlege
  • Øke antallet studieplasser på medisinstudiene i Norge
  • Stoppe overføringen av nye oppgaver til fastlegene
  • Redusere antallet unødvendige oppgaver for fastlegene
  • Øke antall LIS1-stillinger