For å få en velfungerende fastlegeordning igjen, må politikerne legge til rette for at fastlegene kan drive med det de er gode på, nemlig pasientbehandling. Et viktig tiltak er å redusere antallet pasienter per fastlege. Videre må sekretæroppgavene reduseres. I dag tillegges fastlegen flere og flere oppgaver fra andre aktører. Mange av de oppgavene som i dag gjøres av fastleger kan fint utføres av helsesekretærer eller andre innenfor helsesektoren. Eksempler er helseattest for førerrett, dokumentasjon på sykdom for videregåendeelever og sekretæroppgaver for spesialisthelsetjenesten.

Et annet viktig tiltak er å øke antallet nyutdannede leger i Norge. I dag utdanner vi alt for få leger i Norge i forhold til behovet. Samtidig søker mange norske ungdommer seg til utlandet for å ta en legeutdanning. Både kvalitetsmessig og for rekruteringen til fastlegeyrket er vi best tjent med at flest mulig av legene våre er utdannet i Norge. Vi må derfor på sikt øke antall studieplasser på medisinstudiene i Norge.

Samtidig som en i landets kommuner sliter med å få tak i nye fastleger, står ferdigutdannede leger i kø for å komme i gang med sin spesialisering; LIS1, som fra 2017 erstattet den gamle turnustjenesten som utgjør første del av videreutdanningsløpet. Uten gjennomført LIS1, kan ikke disse legene arbeide selvstendig som leger i kommunehelsetjenesten. Et viktig tiltak for at kommunene skal få bedre tilgang på leger som vil utdanne seg til spesialister i allmennmedisin, er å sørge for at det opprettes flere LIS1-stillinger. Regjeringen og Stortingsflertallet må derfor allerede i neste års statsbudsjett sørge for å øke antallet LIS1-stillinger.

Senterungdommen vil:

  • Styrke fastlegeordningen
  • Redusere antallet pasienter per fastlege
  • Øke antallet studieplasser på medisinstudiene i Norge
  • Stoppe overføringen av nye oppgaver til fastlegene
  • Redusere antallet unødvendige oppgaver for fastlegene
  • Øke antall LIS1-stillinger