Et skatteopplegg og tilbakebetaling til fellesskapet kan utformes på forskjellige måter, men noe av det viktigste er at den største delen av verdiskapningen tilfaller de lokalsamfunnene hvor næringen har sin virksomhet.
Ved økt skattlegging av havbruksnæringen er det avgjørende at beskatningen ivaretar mangfold, lokalt eierskap, og ikke minst sørger for langsiktig og forutsigbare rammevilkår som bidrar til økte investeringer og verdiskapning for næringen i hele landet.
Lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av skatten. Vertskommunene må komme godt ut av beskatning av havbruksnæringa, og minst halvparten av inntektene må tilfalle kommunesektoren. I tillegg må ordningene utformes slik at det fremdeles vil være attraktivt å investere, både i havet og i fasiliteter på land.
Senterungdommen mener at
- I en ny skattepakke av havbruksnæringa må de små og mellomstore selskapene i stor grad skjermes.
- I en ny skattepakke av havbruksnæringa skal mangfold, norsk eierskap, forutsigbare rammevilkår og verdiskapning ivaretas for næringa i hele landet.
- Det er avgjørende at verdifastsettelsen av oppdrettstillatelser som grunnlag for formuesbeskatning ikke rammer lokalt eide selskaper uforholdsmessig.
- Vertskommunene må komme godt ut av skattegrep, og minst halvparten av inntektene skal tilfalle kommunesektoren og lokalsamfunnene.
- Det må, også etter skattegrep, fremdeles være lønnsomt å investere i industrianlegg i hav og på land.
- Grunnrenteskatten skal beregnes ut ifra reell salgspris, ikke spotpris.
- Fordelingsnøkkel for Havbruksfondet skal være 70 prosent til kommunene, 10 prosent til fylkene og 20 prosent til staten. Gjennom dette sikres stabil kostnadsnøkkel for kystkommunene.
Vedtatt av sentralstyret desember 2022