En bedre panteordning
450.000 flasker og brusbokser blir aldri pantet hver eneste dag. Omtrent 50.000 av disse havner i naturen. Lite av flaskene er av resirkulert materiale og kan derfor bli liggende i flere hundre år. I naturen er drikkevareemballasjen en fare for dyr og fugler, som kan spise eller sette seg fast i plast og bokser. Panten er etter dagens satser 1 og 2,50 kroner og har ikke forandret seg siden 1993. Dette ved tross av en store prisvekst på drikkevarer de siste 24 årene og at vi ikke lenger bruker fysiske 50 øringer. Med en høyere pant ville trolig flere bokser og flasker blitt gjenvunnet og resirkulert, istedenfor å bli liggende og forsøple naturen.
I en rapport fra Østfoldforskning oktober 2016 viser at vi slipper ut 1,5 kg CO2 på hele prosessen med å pante og gjenvinne 36 kg flasker. Til gjengjeld sparer vi hele 140 kg CO2 på samme prosessen ved å resirkulere drikkevareemballasjene. Samtidig er det et stort potensiale ved å benytte en større andel resirkulert materiale i drikkevareemballasjen. Dersom vi øker andelen til 80 prosent, vil vi spare 120 000 tonn CO2 årlig. Det vil si et utslipp tilsvarende 85 000 personbiler. Blant annet ønsker både naturvernforbundet og miljødirektoratet å øke panten ved hensyn til miljøgevinsten.
Det er heller ikke til å unngå at mange grensehandler drikkevarer. Det at vi ikke har en felles panteordning i Skandinavia vanskeliggjør det å gjenvinne drikkevareemballasje, noe som fort kan ende med at det heller havner i søpla. Med en felles panteordning i Skandinavia kunne vi ha unngått et slikt problem, noe som igjen ville ført til en stor miljøgevinst.
Senterungdommen vil
- Øke panten fra 1 og 2,50 kroner til 3 og 5 kroner
- Arbeide for en økning av resirkulert materiale i drikkevareemballasjer
- Arbeide for en felles panteordning for Skandinavia
