Praktiske løsninger for hele Norge

Klima

Fordi det er snakk om framtida vår.

Resolusjoner

Klimaendringene er vår tids største utfordring, og har ført til en stadig økende oppmerksomhet rundt skadelige utslipp.

Tørkesommeren 2018 ga oss en forsmak på hva vi har i vente i framtiden, endringene går raskere og raskere. Vårt mål med klima- og miljøpolitikken er at planeten og ressursene skal tas vare på, forvaltes og overleveres til neste generasjon i bedre stand, enn de var da vi fikk de.
Dette presser frem behovet for å løse samfunnsoppgaver som transport, energiproduksjon, matproduksjon, samt. produksjon av andre varer på en mer klimavennlig måte.

Vi mener dagens diskusjon om klima blant politiske partier nærmest en konkurranse om hvem som ønsker å forby mest mulig, og vi ser at «miljøpartiene» overgår hverandre for å finne det tiltaket som høres mest ekstremt ut. Senterungdommen mener at denne diskusjonen er lite produktiv og bidrar til at folk heller ser til klimaskeptikere.

Det uroer oss.

Vi vil derfor med vår bærekraftige politikk bidra til mindre klimaendringer gjennom tiltak for å øke opptak av CO2, ikke bare tiltak for å forby utslipp av CO2. Vi mener at løsningene for å berge klimaet ligger i distriktene.  Tiltakene våre vil også føre med seg arbeidsplasser og økonomisk vekst. Vi skal tenke lokalt og handle globalt.

Senterungdommen mener at nøkkelen til å løse klimaendringene ligger i bruk, fremfor vern. Vi mener at samtidig som vi skal ta naturen i bruk, skape fremtidens arbeidsplasser og treffe tiltak som reduserer klimautslipp er det også viktig å innføre programmer som fanger CO2 og binder dette i jorden. Skogen er en viktig kilde til biomasse og må brukes aktivt både i bygninger og som energikilde skal vi klare å kutte ut den fossile energien. NIBIO har konkludert med at det er bærekraftig å øke hogsten i norske skoger med 20%, det vil gi både klimagevinst og arbeidsplasser.

Senterungdommen mener at dette alene ikke er nok og vil også innføre programmer som fanger CO2 og binder dette i jorden. Samtidig som vi skal utnytte ressursene på en måte som gjør det bærekraftig både økonomisk og for klima.  
 
Tiden for handling og satsing på klima er nå.

Senterungdommen vil:

  • Økte opptak av C02 i jord ved bruk av biokull og med hjelp av andre av CO2 lagringsteknologier.
  • Produsere kraftfôr på norske ressurser ved bruk av larver, alger og trevirke.
  • Fornybare alternativer må gjøres billigere enn fossile. Skatte- og avgiftssystemet er det viktigste virkemiddelet for å få til dette.
  • Iverksette tiltak for å fiksere nitrogen (gjødsel) i husdyrmøkk lokalt.  
  • Bedre konkurransedyktigheten til norsk biodiesel kombinert med økte teknologiinvesteringer.
  • Satse på skog som fremtidens karbonkilde, på sikt fase ut olje til fordel for karbon basert på skog. Dette krever økte forskningsmidler.
  • Styrke el-nettet og bygge ut 8000 nye hurtigladere innen 2025.
  • Nullutslippskjøretøy skal, frem til markedet er stabilisert, ha betydelige avgiftsfordeler. Fordelene revideres og moderniseres i denne stortingsperioden.
  • All offentlig transport skal være fossilfri innen 2020.
  • Forby salg av nye fossildrevne biler innen 2025.
  • Opptrappe drivstoffavgiften. Dette skal sees i sammenheng med tilgangen på klimavennlige, alternative framkomstmidler, samt inntektsskatten.
  • Refusjonsordningen for oljeleting skal trappes ned og på sikt fjernes.
  • Det skal ikke åpnes for olje- og gassutvinning på nye felt på norsk sokkel ut over dagens eksisterende felt.
  • Verdiskapningen i forbindelse med naturressurser skal i større grad tilfalle lokalsamfunnene.
  • Innføre avgift på deponering av gruveavfall.
  • Ved import av strøm skal dette være basert på fornybar produksjon.
  • Bruke statlige selskaper til å bygge opp et marked for og produksjon av hydrogenbasert drivstoff.
  • Gi fordeler til aktører i skipsindustrien som utvikler og bruker fossilfrie- og utslippsreduserende løsninger.
  • Økt CO2-avgift i tungtransportsektoren skal avsettes til et CO2-fond som støtter skifte til nullutslippsteknologi og fornybare drivstoff innen sektoren.
  • Fjerne merverdiavgiften på reparasjon, gjenbruk og kollektivtransport.
  • La Statkraft reinvestere hele sitt overskudd istedenfor å ta utbytte til statsbudsjettet.
  • Bedre konkurransedyktigheten til norsk hydrogen, kombinert med økte teknologiinvesteringer
  • Senterungdommen vil fullfinansiere CO2 fangst- og lagring
  • At alle havner skal tilby landstrøm innen 2030

Les om våre andre hovedsaker:

Arbeidsliv   Psykisk helse   Skole

Videre lesing:

Skogen og karbonets kretsløp

Når et tre vokser tar det opp CO2, slik som alle andre levende planter. Dette er en prosess som kalles fotosyntese som du kanskje husker fra naturfag på videregående. Planter tar opp CO2, som reagerer sammen med vann. Produktene blir glukose, vann og oksygen. Så lenge planten, eller treet lever vil karbonet forbli lagret i den levende organismen. Dersom treet dør, vil noe av karbonet bindes til jorda og mye sluppet ut i atmosfæren. I mindre grad vil det vaskes ut karbon fra landjorda og tilføres havene.Uansett om planten blir spist av en planteeter, dør og råtner, eller brent vil den avgi like mye karbon som den har tatt opp. På denne måten vil det bli en kontinuerlig tilførsel og opptak av karbon i atmosfæren. Dette kaller vi karbonets kretsløp. Dette betyr også at dersom vi henter ut tømmerstokken, i stedet for at den råtner kan vi bruke den til en rekke ting. Det kommer jeg tilbake til, men poenget er at uansett hva vi bruker stokken til vil karbonene vi bruker komme i fra lufta og er derfor en del av kretsløpet. Dette forklarer også hvorfor det er viktig å bruke skogen, ikke bare la den stå (vern).

Når vi bruker olje, gass og kull er dette også karbon, men dette er ikke en del av kretsløpet og det fører dermed til at CO2 mengden i atmosfæren øker.  Dette er det motsatte av sirkulær økonomi.
Når vi utvikler biodiesel bruker vi karbonet fra biologisk materiale fremfor for å bruke karbonet fra olje.  På denne måten blir drivstoffet klimanøytral, siden den er et produkt av karboner fra kretsløpet.

Biokull

Biokull er kull laget av trevirke. Det betyr at vi «koker» treet og damper bort alle andre stoffer enn selve karbonet. Siden trær fanger karbon mens de lever er dette CO2 som kommer fra atmosfæren. Når vi lager biokull blir det dermed mindre CO2 i atmosfæren. Istedenfor å bruke kullet til å steke gris og ku på grillen, kan man pløye kullet ned i jorda. Dette gjør at jorden blir mer fruktbar, samtidig som det blir mindre karbon i atmosfæren, vinn-vinn for oss!

Biokull kan også brukes som deponering av CO2, da det kan lagres stabilt i jorda i mange hundre år.

Vår vedtatte politikk på feltet.

Larver, alger og trevirke

På samme måte som det finnes karbon i trær finnes dette også i vårt matavfall. Larver kan spise både matavfall og trevirke, ettersom larvene vokser omdannes dette til proteiner. Protein finnes i kraftfôr basert på importert soya. Videre kan vi lage kraftfôr av larvene som både enkelt produksjonsdyr og fisk kan spise. Slik kan vi utnytte ressursene våre bedre og produsere proteinrikt kraftfor basert på norske ressurser. Dette vil også skape mange arbeidsplasser i distriktet.
Trevirke kan bli til mat på flere måter. Det samme karbonet i trestokken kan omdannes til sukker ved bruk av for eksempel et modifisert gjær-enzym.

Alger og sjøgress er havets potet. Før ble dette brukt som mat til sauene langs kysten. Store forsøk viser at dette kan være mulig å gro alger og sjøgress langs kysten i Norge. Det kan vi både bruke til både menneskemat og dyrefôr, men også til for eksempel produksjon av biodiesel.

Ønsker du å lære mer om alger anbefaler jeg at du sjekker ut Seaweed Energy soulutions, et selskap som driver med produksjon utenfor Frøya i Trøndelag: http://seaweedenergysolutions.com/en/home#about-us

Les mer:

Bypolitikk   Fiskeri og havbruk   Jernbane   Jordbruk   Klima og miljø   LoVeSe   Matproduksjon   Matsikkerhet   Olje og gass   Reiseliv   Samferdsel og infrastruktur   Skog   Tog   Trevirke   Utvikling og bistand   Vannkraft