Skrot kutt i matmomsen

Et kutt i matmomsen fra 15 til 10% ville kostet staten 9 milliarder kroner. Men ikke bare er kutt i matmomsen et dyrt tiltak, det er også et tiltak som ville truffet skeivt. Vi vet de med høy inntekt bruker i snitt opp mot 4 ganger så mye på mat som de med lavest inntekt. Så selv om tiltaket er ment å hjelpe familier som sliter med å få endene til å møtes, ville moms-kuttet gitt mest i avgiftslette til de som allerede har mest. 

Tall fra SSB viser at norske husholdninger brukte halvparten så mye på mat i 2017 som de gjorde i 1980. Likevel har konsumet økt. Skal man hjelpe de med minst finnes det mer treffsikre måter å gjøre det på enn å kutte matmomsen for alle. 

Et argument som brukes hyppig for kutt i matmomsen er virkningen det hadde sist det ble gjennomført i 2001. Det er riktig at kuttet hovedsakelig kom forbrukerne til gode i form av reduserte matpriser. Dessverre så man allerede i løpet av 2 år at en prisøkning som var dobbelt så høy som ellers i samfunnet hadde spist opp ⅔ av momskuttet. Det samme så man for eksempel også da Spania i 2023 fjernet matmomsen helt. 9 måneder senere hadde matprisene økt med 49%. 

Dette sier oss 2 ting. At matprisene i land med markedsøkonomi ikke bestemmes av statlige avgifter, men av tilbud og etterspørsel. Og at momskutt på lang sikt kommer matvare-gigantene like mye til gode som forbrukerne. 

Senterungdommen vil: 

• Holde matmomsen på 15%