I dag er varekjedene i tekstilbransjen stort sett lineære. Det er en svært liten andel av tekstilene som blir produsert som gjenbrukt, ombruk eller resirkulert. Det aller meste forsvinner ut av kjeden enten til forbrenning eller til deponi. Bransjen har et stort klimagassutslipp, og har et høyt forbruk av naturressurser.
Det finnes en rekke barrierer som gjør at det utfordrende å få til mer sirkularitet i tekstil-varestrømmene. Mange produkter er av dårlig kvalitet og har kort holdbarhet, og er ikke tilrettelagt for reparasjon. Det mest optimale er at tekstilene holder seg øverst i avfallshierarkiet, altså at de brukes lenger. Når tekstilene ikke kan brukes lenger bør det bli enklere at de ombrukes. Lenger ned i dette hierarkiet er gjenbruk av materialet, altså å lage nye tekstiler av fibrene i de gamle tekstilene. Dette er bedre enn at de brennes eller havner i avfallsdeponi. Foreløpig er det som regel billigere å kaste og kjøpe nytt, enn å reparere klær. Når et klesplagg ikke kan brukes mer mangler det systemer og insentiver for mottak og resirkulering av tekstiler. Teknologien finnes til både sortering og omdanning av brukte tekstiler, som kan omdannes til ny tråd og tekstil.
Vi har gode systemer for enkelt andre varestrømmer. Pantesystemer for flasker og bokser er et godt eksempel på det. Systemet gir brukeren et økonomisk insentiv til å levere tilbake brukt emballasje. Det samme burde være mulig med tekstiler. Staten kan bidra med å sette noen rammer som sikrer det lønnsom for forbrukere å levere inn brukt tekstil, i form av et pantesystem. Prising av tekstiler bør fungere slik at det blir mer lønnsomt for de som mottar, sorterer og omdanner tekstiler og klesprodusenter som benytter resirkulert materiale, enn produsenter med lineære varestrømmer.
Senterungdommen vil:
- Sikre at mest mulig av tekstilene holder seg høyest i avfallshierarkiet.
- Innføre et pantesystem for tekstiler.
- Etablere sorterings- og gjenvinningsanlegg for tekstil i Norge.
Vedtatt av landsmøtet 2023