En måte å løse denne typen karbonlekkasje på, er ved å innføre en grensejustering av klimaavgiftene (CO2-avgift, EUs klimakvoter, etc) vi i dag allerede pålegger norske produsenter slik at de også treffer importerte varer. En slik grensejustering av avgifter, eller “klimatoll”, er noe Senterungdommen mener Norge må innføre.
Landbruket egner seg dårlig til en slik klimatoll. Matproduksjon uten biologiske klimagassutslipp som samtidig hensyntar biologisk mangfold, god ressursutnyttelse, nasjonal matproduksjon og dyrevelferd er umulig. Derfor bidrar vi best til klimaet ved å beskytte landbruket i Norge med ordinær toll som i dag. Vi har flere globale utfordringer å løse, især biologisk mangfold.
Verden trenger bedre regler for klimavennlig handel. Om dette vil innebære egne kapitler om bærekraft i WTO-regelverket, et eget regelverk for klimaavtrykk, handelsliberalisering av klimavennlige varer og tjenester og/eller forenlighet for ymse klimaavgifter, vil tiden vise. Innen den tid er det viktig at vi ikke venter. Derfor bør Norge gå foran og være først ute i verden med å innføre en klimatoll.
Senterungdommen vil:
- Innføre en egen klimatoll med unntak for landbruksvarer.
- Forhandle gode avtaler for å fremme handelsforenkling på varer dekket av klimatollen.
- Samarbeide på internasjonalt nivå for å sikre et eget robust regelverk for klimatiltak i handelspolitikken på sikt.