Publisert 13. november 2025

Mer satsing på forebygging

Siden 2016 har ungdomskriminaliteten økt i Norge – ikke bare i de store byene, men over hele landet. Samtidig har verdenssituasjonen, koronapandemien og en presset kommuneøkonomi svekket det forebyggende arbeidet. Etter pandemien meldte både kommuner og frivillige organisasjoner at det ble vanskeligere å rekruttere frivillige. Svak kommuneøkonomi gjør det krevende å opprettholde stabile ungdomstiltak, og i flere distriktskommuner har dette ført til at ikke-lovpålagte tilbud innen forebygging har blitt lagt ned.

Det finnes forskning som viser sammenheng mellom det å vokse opp i trange kår og utenforskap med kriminalitet. Det er en tydelig sammenheng mellom en oppvekst preget av fattigdom, fraværende omsorg og ensomhet, og risikoen for å havne i kriminelle miljøer. Dette er en utvikling som kan snus gjennom målrettede tiltak spesielt rettet mot rus og psykiatri.

I Danmark har de hatt suksess med boligsosiale helhetsplaner i belastede bydeler, der forebyggende og oppsøkende enheter er til stede i hverdagen. Tiltakene er rettet mot bolig, medborgerskap, fritidstilbud og sysselsetting, og oppleves som lavterskel. Slike tiltak fanger opp flere ungdommer med høy risiko for å havne i kriminelle miljøer. Taushetsplikten for personell innen politi, skole, helse m.m. har i Danmark særlige unntak når det kommer til forebygging blant ungdom.

For de som har havnet på skråplanet er det kritisk å få hjelp fort nok. Derfor er både lavterskeltilbud, ruskontrakt og hurtigsporet i domstolene tiltak som vil hjelpe de som sliter, å finne veien tilbake til å være en del av samfunnet. Det hjelper ikke å la noen stå i uvisshet på om de får 100 timer samfunnsstraff eller to år i fengsel for noe som skjedde i fjor sommer. De trenger å få tilbake fremtiden sin.

Det skal alltid lønne seg å forebygge fremfor å reparere. Et viktig tiltak er å opprette ansvarsgrupper der NAV, politi, barnevern, skole, helsetjeneste og foresatte samarbeider om en felles plan. Slik sikres helhetlig oppfølging, og ungdommen unngår å "falle mellom stolene".

Senterungdommen mener at:

Vi bør vurdere å innføre boligsosiale planer i særlig belastede områder.

Politi, skole, helse- og sosialarbeidere samt ungdomsarbeidere skal kunne dele nødvendige opplysninger i forebyggende arbeid uten å bryte taushetsplikten.

Vi må videreføre og styrke ordningen med ruskontrakter og hurtigsporet i domstolene.

Alle innsatte skal ha tilgang til god psykisk helsehjelp under og etter soning, med vekt på medisinfri behandling.

Politiets forebyggende enheter må styres, ved for eksempel å øke bevilgningene og bygge opp under tverrfaglige ansvarsgrupper

Vi må bygge opp forebyggende tilbud for unge, spesielt rettet mot rus og psykiatri.

Det opprettes samarbeidsforumer for de som driver oppsøkende og forebyggende ungdomsarbeid i distriktskommuner og mindre byer.