Gå til hovedinnhold

Lokalt forankret beredskap gir trygghet for alle

De siste årene har vi sett hvordan ekstremvær, pandemi, krig i Europa og økende digital uro har satt Norges beredskap på prøve. Mange steder har hjelpen kommet for sent, og det har blitt tydelig at vi ikke er godt nok rustet til å håndtere kriser. Beredskap kan ikke overlates til tilfeldighetene eller til sentrale kontorer langt unna – trygghet må bygges nedenfra.

Beredskap handler om mer enn forsvar og våpen. Det handler om mennesker, lokalsamfunn og evnen til å ta vare på hverandre når det gjelder som mest. Et samfunn som står støtt i krise, bygges av folk som kjenner nærmiljøet sitt, som har ressursene, kunnskapen og viljen til å handle raskt. Dagens beredskap er for sårbar. Beredskapslagre er avviklet, tilfluktsrom er stengt, og mange kommuner mangler både ressurser og øving. Vi er altfor avhengige av import, og samarbeidet mellom stat, næringsliv og frivillighet er for svakt. Dette må endres – og det haster. 

Når krisen rammer, er det ikke tid til å vente på hjelp som kommer langveisfra. Det er de lokale ressursene – brannvesenet, redningstjenesten, frivillige og lokalt næringsliv, som står i første linje. Derfor må beredskap være lokalt forankret, med ressurser og lagre spredd over hele landet. Alle skal ha trygghet, uansett om de bor i by eller bygd. 

Dagens sikkerhetspolitiske uro har vist hvor sårbare vi blir når vi mangler egen produksjon og lagring. Norge må være selvforsynt i krise. Vi må gjeninnføre flere beredskapslagre for korn, mat, medisiner og utstyr. Når krisen er et faktum, kan vi ikke vente på hjelp utenfra – vi må kunne stå på egne bein. 

Kommuner og fylkeskommuner må få midler og ansvar til å bygge opp lokale beredskapslagre, kompetanse og materiell, slik at de kan reagere raskt når ulykker, ekstremvær eller krig truer. Trygghet kan ikke sentraliseres. Den må bygges nedenfra – av folk som kjenner landet, bygda og nabolaget sitt. 

Senterungdommen mener at: 

  • Norge skal ha en nasjonal langtidsplan for sivil beredskap, som samordner innsatsen mellom stat, kommune, næringsliv og frivillighet. 

  • Flere lokale beredskapslagre for mat, korn, legemidler og medisinsk utstyr skal gjeninnføres og bygges opp over hele landet. 

  • Digital beredskap må styrkes med bedre IKT-sikkerhet, nødnett og beskyttelse mot cyberangrep. 

  • Tilfluktsrom skal gjeninnføres og oppgraderes der de er nedlagt eller utdatert. dette skal finansieres av sivildelen i langtidsplan for forsvaret. 

  • Ekstra kapasitet i kraftnett og teleinfrastruktur må sikres slik at kommunikasjon og strøm fungerer også under krise. 

  • Frivillige organisasjoner, Heimevernet, brann- og redningstjenesten og lokalt næringsliv skal være en integrert del av beredskapsarbeidet. 

  • Beredskapsveier og sideveinettet må prioriteres slik at samfunnskritisk infrastruktur er sikret og robust nok til å takle krise og uvær. 

  • Det må etableres et nasjonalt droneovervåkningssenter for å være i forkant av uønskede dronehendelser rundt vår kritiske infrastruktur.