I Xinjang ble det i 2019 kjent hvordan Kina hadde arrestert og plassert over en million uighurer i omskoleringsleirer hvor det har blitt begått overgrep, tortur og menneskehandel. Hensikten som er å forsterke lojaliteten til det kommunistiske regimet, strider med grunnleggende menneskerettigheter. Nyere rapporter har vist hvordan menneskene i leir har blitt flyttet til fabrikker og dermed i tvunget arbeid. En form for moderne slaveri som rammer en etnisk og religiøs minoritet er uakseptabelt. I tillegg har Kina utnyttet urolighetene knyttet til pandemien, for å sikre suverenitet over Hong Kong, til store protester fra innbyggerne i storbyen. Et slikt skritt vil frata Hong Kong den spesielle statusen de har hatt med selvstyre og demokrati.
Siden 2017 har Norge aktivt drevet forhandlinger med Kina med sikte på en frihandelsavtale. Dette er svært problematisk, da vi ikke vet utfallet av hva kinesiske investeringer og konkurranse på offentlige anbud vil gjøre med norsk økonomi og sikkerhet. Videre har Kina en ganske dårlig merittliste på etterlevelse av internasjonale forpliktelser, slik at eventuelle konsesjoner fra kinesisk side vil være lite verdt. Dette er store økonomier med lignende verdimessige holdninger som Norge.
Våre allierte er oftere og oftere i klinsj med myndighetene i Beijing. Amerikanerne ser på Kina som sin største geopolitiske utfordring. Flere europeiske land ytrer seg mer og mer skeptisk til Kinas handlingsmønster internt og på den internasjonale arenaen. NATO har nylig flagget Kina som vår tids største sikkerhetsutfordring. Det vil komme et tidspunkt der Norge vil måtte velge side. Selv om vi må forholde oss konstruktivt til kinesiske myndigheter, ønsker Senterungdommen å gjøre det klart at vi stiller oss på lojalt på den demokratiske siden.
Kina som en stormakt med stor innflytelse på internasjonal politikk, har altså vist muskler overfor andre land som utfordrer de på menneskerettigheter. Det fikk Norge erfare i 2010, etter at Xiaobo fikk fredsprisen. De har hatt en ambisiøs og ekspansiv handels- og økonomisk politikk som har utfordret lands suverenitet og eierskap til samfunnskritiske funksjoner gjennom f.eks. programmer som “ett belte, en vei”. Innenriks har de fått sterk kritikk for omskoleringsleirene i Xinjang, som har påført uighur-minoriteten store lidelser. I tillegg til deres maktgrep ovenfor Hong Kong, har bilaterale relasjoner til Kina blitt stadig vanskeligere uten å utfordre landet på disse sakene.
På bakgrunn av disse sakene ønsker Senterungdommen at Norge skal:
- Avbryte frihandelsforhandlingene med Kina. Vi skal ikke forhandle med Kina før de begynner å respektere menneskerettighetene.
- Kinesiske selskaper skal ikke få delta i anbudskonkurranser hvor staten, fylke eller kommuner skal bygge ut infrastruktur.
- Fordømme Kinas behandling av demonstrantene i Hong Kong.
- Delta i samarbeid med andre demokratiske stater som vil reagere på Kinas menneskerettighetsbrudd.
- Være svært restriktiv i å delta i “Ett belte, én vei”-prosjekter.
- Forenkle prosessen for politiske flyktninger fra Hong Kong, Xinjiang og Kina.
- Fordømme Kinas politikk i Xinjiang mot uighurene.
- Aktivt fremme arbeid for menneskerettigheter i Kina.
- Kinesiske selskaper skal ikke kunne drifte eller eie samfunnskritisk infrastruktur i Norge.