Leders tale på Senterungdommens 76. landsmøte

Kjære landsmøte,

søkki ta, for et år det har vårret. Også, for et år vi har vært i gjennom. Jeg tror at alj sammen, da vi reiste oss og dro her i fra fjor, så vest vi at det ikke kom til å bli et enkelt år, men at det var et tøft år vi skulle inn i. Men at det vart så tøft som det endte opp med opp med å bli, det tror ikke jeg så mange klart å se for seg. Også bare, la oss dra i gjennom året.

Da vi dro fra landsmøte i fjor, så var det første vi møtte, at det nærmeste er revolusjon i Arbeiderpartiet. Jonas Gahr Støre, skal bli kasta som leder i Arbeiderpartiet. Vi så sperregrensa av fra undersia og strømprisan va høy.

Så kjem vi på nyåret. Arbeiderpartiet, sitt politiske prosjekt, er jo å overgi enda flere naturressurser, fra det Norske Folkestyret og over Til E.U. For Senterungdomen og Senterpartiet, så var det helt uaktuelt å være med på og gi fra oss eierskapet over energipolitikken vår til E.U. Da gikk vi ut av regjering. For vi kan ikke være et parti som gir ifra makt fra norske innbyggere til E.U. For vi er det politiske partiet som legger nasjonal staten sine rammer til grunn for politikken vi føre. Norsk energipolitikk og klimapolitikk skal bestemmes fra Norge, ikke Brussel.

Og så kjem valgkampen. Og i mitt liv i Senterungdomen, så er det her den desidert vanskeligste valgkampen jeg har vært med på.

I 2019 og 2021 hadde vi medvind. Og i 2023 hadde vi seg veldig motvind. Men i 2025 hadde vi kun en liten bris.

Det vise at Senterpartiet ikke vart løfta fram. Vi i Senterpartiet har ingen venner i hovedstadspressen. Det e selvfølgelig helt riktig,

For mange så var vi kanskje ikke et alternativ. Arbeiderpartiet ivaretok distriktspolitikken i sine valgløfta, og EU-debatten kom aldri. Men likevel, så har vi dekt opp mange skoler, lagt inn en kjempinnsats i valgkampen, og den innsatsen skal vi være enormt stolt over.

Og så er det oss som kjenne arbeiderpartiet. Nå er det legget fra statsbudsjett, og de har med pinsettpresisjon tatt ut alt av Senterpartiets satsinger, kjerneområdet og verdier i statsbudsjettet. Dem fjerne tiltak som gratis ferje, som de har lovet i valgkampen.

De fjerne studiegjeldsslettinga i valgkampen, som de har lovet i valgkampen at skal videreføres. Og mange andre saker. Og vi som kjenner arbeiderpartiet, vi vet at arbeiderpartiet aldri har vårre bygda og distriktsnorges beste venn.

Likevæl, så tok de på seg våre klær i valgkampen. Og jeg er sikker på at den valgkampen at skjedd annerledes ut. Om arbeiderpartiet ikke hadde lyvet.

Men nå er vi nå her. Og selv om vi har stått og lagt ned innsatsen, så vart ikke valgresultatet som vi ønsker. Men vi har likevel greid å unngå de tingene vi ikke vil ha.

Et Norge ledet av EU-kåte markedsliberalister i høyre og FrP. Og et Senterparti på vippen som kan avgjøre mange så viktige saker i Stortinget fremover. For vi har nøkkelposisjon i Stortinget.

Og hva betyr det å ha nøkkelposisjon? Jo, det betyr at vi kan gå sammen med høyre og FrP og KrF for å unngå det skal bli grunnrenteskatt på småkraftverk.

Som gjør at det mulig at grunneiere i hele Norge kan bygge ut . Det vil gjøre det lønnsomt å bygge ut kraft også i, mindre vassdrag. Det er bra.

Vi treng strømmen. Det er en vektig inntektskilde for mange i landet. Og det handler om at vi får en definerenes rolle i Stortinget fremover.

Og den nøkkelposisjonen blir det enormt viktig for oss i Senterpartiet å ta i bruk. For hva er det de andre politiske partier vil? Den norske høyresida har hele tida vært den største garantisten for norsk EU-medlemskap. For venstre så er det sak nummer en av Norge ska inn i EU.

Høyre vet vi vil inn i EU. Og jeg stoler ikke på FRP når de sier at de ikke vil inn i den europeiske unionen. For FRP er til syvende og sist EU-kåte markedsliberalista.

Men hva er det den norske venstresida vil? De ønsker å øke skattene. De ønsker å ta mer makt fra kommunene og over til staten. De ønsker at våre folkevalgte skal ha mindre makt til å forvalte sine egne lokalsamfunn. Mens vi ønsker at den lokale forvaltninga skal være bra.

De ønsker å gjøre det vanskeligere og drive næring i distriktet.

Og Senterungdommen kan ikke se på at Senterpartiet skal være med på et prosjekt. Så vi kan ikke øke skattene i mer enn dagens skattenivå. Som gjør det vanskeligere å drive på bedrifter og innover i Norge.

Eller parti som ønsker å gjøre det dyrere for folk i hele landet. Dyrere å kjøre dieselbil. Dyrere å drive gård på kunstgjødsel.

Eller som mener at kua er skyld til klimaendringen i verden. Så fremover er det viktig at Senterpartiet skal stå opp imot både arbeiderpartiet og mot høyresida fremover.

Vi må fremstå som et eget alternativ framover. For hva er det som gjør Senterpartiet og vår bevegelse så spesiell. Jo det e først og fremst at vi har tillit til folk. Og vi veit at vettet er jevnt fordelt ut i hele lande. Vi vet at kommunepolitikere og grunneiere har like gode, om ikke bedre forutsetninga til å bestemme over sin lokal samfunn, enj om man jobbe på et kontor i Oslo.

Og vi veit at når partier på venstresia ønske å ha en sterkar statlig styring. Vil partian på høyresida ønske å send styre av Norge over til Brussel. Mens vi tror på et levende folkestyre i hele Norge. Det har vi alltid gjort.

Og så er det en sak som har vært viktig for Senterungdommen. Men som dessverre glippe dag for dag. Og det er liberaliseringa og frislippet av narkotika. Da vi gikk ut av regjering, så var det første arbeiderpartiet gjorde, å legge fram en rusreform som vi var uenig i. Som skal gjøre det mindre straffbart å bruk og besitte narkotika i samfunnet. Unge vil alltid prøve å teste grensa. Og en gang som noen må si at det er en konsekvens av å bruke narkotika.

Det siste nå er at du kan bli politi og komme på politihøyskolen, selv om du har fått forelegg for bruk og besittelse av narkotika. Det gjør noe med tilliten til politiet.

Det handle om tilliten til det regelverket politiet skal forvalte. Og det handler for de ungdommene som er på fest, og blir tilbudt kokain, at de må forstå at de sier, ja, kjem til å få en konsekvens. Men i måten vi har lagt opp herre på nå, så har det ikke.

Nå må vi nok snakke litt om landbruket. For at landbrukspolitikken som Senterpartiet ført i regjering var offensiv, og var bra. Vi har fått på plass en opptrappingsplan og et tallgrunnlag som har ført økt lønnsomhet i landbruksektoren.

Og det har vært diskusjoner og kranglinger om det her. Selvfølgelig har det alltid kunne vært bedre. Men det vi fikk, det var bra.

Men så var det noen som sa at det Arbeiderpartiet som er bondens venn. Det er det jo selvfølgelig ikke. Og vi så det når Arbeiderpartiet la fram et skambud i jordbruksoppgjøret i på kun 900 millioner kroner.

Og når de nå i høst foreslår å innføre avgift på kunstgjødsel, og de skal gjøre det dyrere å drive på med matproduksjon og konvensjonelt landbruk i Norge. Det e Senterungdommen helt uenig i.

Eller i klimadebatten. Der det er kua som er utpekt som klimasynderen i Norge. Det kan godt hende at metanhemmere, eller bovaer, er trygt.

Men norsk matproduksjon er kjent for at den er trygg, den er god, ren og sunn. Så hvorfor skal man drive og fore opp kyrene med kjemikalier for å kutte i utslipp når Kina starte opp et kullkraftverk i uka?

Det er vi i Senterungdommen som står med fjøsstøvla på og det er vi som kjenner forholda i landbruket. Da må vi også tørre å være kritisk og utfordre landbrukspolitikken. For vi er helt avhengig av at forbrukere har høy tillit til norsk matproduksjon og at vi kan skape ei landbruksnæring som unge vil gå inn i.

Og still spørsmål om det er rett at man øke kostnadene enda mer for gårdbrukerne.

For oss fremover bli det nå viktig å ta kampen for at jordbrukspolitikken som føres fremover skal være forankra i sunn fornuft. At det skal være mulig å drive landbruk i heile landet og at det i en mer urolig internasjonal situasjon ikke er lurt å øke avgiftene på mineralgjødsel.

Det her skal for oss være helt åpenbart rasjonelt  

Og før æ går inn for landing, så er det en sak til som har, vært det enormt i vinden i siste. Og det direktørerbonanzan i det norske helsevesenet.

Når det trues med å legges lokalsjukehus, fødetilbud, akutthelsetjenester og ambulansetjenester, så bli det mer utrygt å bosette seg i Hele landet.

Og da e det så provoserende at antall byråkrater og direktører med millionlønninga øke. I Norge er det 641 direktører i helsevesenet. Og når vi veit at vi treng over 80 000 nye hender i førstelinje fremover så e den her utviklinga av landet helt feil. Vi treng et Senterparti som prioritere pengene til de som faktisk e ute å jobbe med pasientene. Ikke bruke pengene på direktører som foreslår å legge ned tjenestetilbudene våre.

Men hvordan skal vi få det som vi vil fremover. Jo, jeg tror det er riktig å presisere at det er ingen som gjør denne jobben for oss fremover.

Det er ingen som tror at det er dumt med mye direktører i helseforetakene, om ingen sier det.

Det er ingen som tenker at det er dumt med lite norsk matproduksjon, om det er ingen som viser det.

Og folk skjønner ikke hvorfor det skal bo folk i hele Norge om vi ikke fortelle dem det.

Og det er den jobben Senterungdommen nå må gjøre fremover.

Vi må bli mer synlig. Vær enkelt av oss har det ansvar. Vi må fortell det på sosiale medier, til naboen over en kaffekopp eller til familien ved kjøkkenbordet.

Kun sånn vil folk forstå og vær med på vårt politiske prosjekt fremover.

I tillegg er det sånn vi bygge laget. Med å ha et politisk budskap og prosjekt som treffe hjem til folk. At vi skape en bølge av håp at det nytte å engasjer seg og at Senterungdommen er verktøyet for at vi skal ta hele landet i bruk.  

Og nå er det sånn at æ glede mæ helt enormt te det landsmøte her. Det her e senterungdommens høyeste organ. Den politikken som vedtas her kan bli gjeldene for Norge i morgen. Vi skal og vedta hvordan vi som organisasjon skal utvikle oss fremover. Æ håpe å sjå så mang av dokk som mulig på talerstolen i løpet av helga. Herre bli knallbra. Æ gled æ. Tusen hjertelig takk.