Gå til hovedinnhold

Mannen som kan så ting ut fra ingenting

Anora Rusten
Skrevet av: Anora Rusten
Generalsekretær i Senterungdommen
bilde til artikkel
Reisen går til Afrikas siste koloni; Vest Sahara

Reisen til Vest-Sarhara sine flykntingeleirer i Algerie tok nesten 24 timer. Fra Oslo til Paris, videre til Algerie, før reisefølge – bestående av representanter fra alle de ni ungdomspartiene som sitter på stortinget i dag – endelig ankom leirene i ørkenen. Flyktningleirene har vært et midlertidig hjem for det saharawiske folket siden Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara. En okkupasjon som regnes som et av de lengste pågående folkerettsbruddene i vår tid.

I løpet av turen fikk vi besøke en rekke ulike institusjoner og mennesker for å vise bredden av hva som pågår i arbeidet med en flyktningleir som har vart nesten et halvt århundre. Denne turen viste også når og hvordan bistand kan fungere, og samtidig hvor katastrofalt det kan være hvis det kuttes – spesielt for kvinner og ernæring som kan være det viktigste for gode levevilkår.

 

Mannen som kan så ting ut fra ingenting

Taleb er hovedansavrlig for det han kaller en «kitchen garden». Hjemme hos seg selv dyrker han over 30 ulike arte. At noe i det hele tatt kan gro her, i ørkenen, er et resultat av kunnskap, tålmodighet og kontinuerlig arbeid. Alt vokser i varierende sortiment, blant annet hvitløk brukes ofte for å drive vekk innsekter sammen med voksende tomater. Når vi kommer på besøk er det sådd mye mynte for å gjøre klart til Eid.

Det å være bonde, selv av denne kanskje lille skalaen, er ikke normalt for sarawiene. Originalt nomader, blir omveltningen fra nomade samfunn til bønder førende til å kontinuerlig jobbe for å endre holdningene. Spinat, som er rik av jern, kan blant annet bistå til å forbedre ernæringen til kvinner som har kronisk anemi – et uheldig, men vanlig problem. Introduksjonen av spinat til befolkningen ble heller ikke mottatt godt, men påpeker at alt for å forbedre ernæringen krever holdningsendringer. Men at dette vil kreve lang tid.

 

Kvinnehelse, ernæring og bistand

Flyktningleirene er i dag ikke selvforsynt og er avhengig av hjelp fra myndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner for å få tilstrekkelig med mat. Varer som kjøtt og melk er luksus varer i flyktningleiren, og en standard familie i flyktningleiren lever på linser, ris, couscous eller andre produkter fra land for å supplere på mat. Kvinner i flyktningleirene har i stor grad kronisk anemi som følge av langvarig underernæring. I Norge ville jernmangel enkelt blitt behandlet med kosttilskudd. For saharawiske kvinner er tilstanden kronisk – og konsekvensene svært alvorlig, særlig graviditet og menstruasjon.

Fram til 2018 hadde Kirkens Nødhjelp et program i flyktningleiren for å minske ernæringsproblemene befolkningen sto ovenfor. Blant dette et sykehus for å hjelpe fødende kvinner. Prosjektet ble kuttet, selv med kjempe gode resultater. Det var tre millioner på spill, men som sikret kvinner de nødvendige hjelpemidlene.

 

Fortellingen kunne ha stoppet med mannen som kan så noe ut av ingenting. Men da ville Vest-Sahara bare vært et bakteppe – ikke et åpent politisk spørsmål. For Taleb og flyktningleirene lever videre i en stillestående situasjon, uten visshet om når, eller om, okkupasjonen vil ta slutt.