Resolusjoner
Realfag for fremtiden
Ei fraværsgrense med tillit
En tillitsbasert fraværsgrense
Ja til kompensasjon for studenter i obligatorisk praksis
Når man i dag går høyere utdanning og studerer til å bli for eksempel sykepleier er man nødt til å ha obligatoriske praksisperioder. Praksisperioden reflektere ens fremtidige arbeidsliv derfor er det mange studenter som er nødt til å jobbe turnus når dem er i praksis, for å kunne få gjennomført praksis så er en nødt til møte opp selv om dette foregår på kveldstid.
Større fleksibilitet i opptakssystemet til høyere utdanning
Senterungdommen sin visjon i utdanningspolitikken er at alle elever og studenter skal få utnytte sitt potensiale. Dagens opptak til høyere akademisk utdanning baserer seg på, med enkelte unntak, et poengsystem med karakterer fra den videregående skolen. Systemet kan med belønne praktiske erfaringer og andre kvalifikasjoner i større grad enn i dag.
Norge trenger en nasjonal handlingsplan mot samehets!
Under plenumssamling i sametinget i juni ble Sametingets handlingsplan mot samehets behandlet. I denne handlingsplanen legges det frem 17 punkter som Sametinget skal jobbe med de neste tre årene.
Vi må prøve ut semestermodell i videregående!
I dag har ein i vidaregåande opplæring skulefag over eitt eller fleire år, med avsluttande eksamen i slutten av vårsemestera. På denne avsluttande eksamenen risikerer ein å få tema som ein har hatt undervising om fleire månadar eller år etter at undervisinga i faget vart avslutta.
Borteboerstipend til å leve av!
I dag får elever som bor borte på videregående skole rundt 4500 kr i måneden og rundt 6800 kr i august og januar. For mange går hele stipendet til å betale husleie. Etter det skal da strøm, mat og andre utgifter dekkes.
Ein studentpolitikk for framtida!
For å møte dei behova til framtidas arbeidsliv, må vi ha eit utdanningssystem med høg kvalitet som er til stades i heile landet. Det er avgjerande for at kvalifisert arbeidskraft skal være tilgjengeleg for norske bedrifter, og at alle fylker og kommunar kan levere eit godt tenestetilbod til sine innbyggjarar. Samstundes må utdanningsstrukturen må legge til rette for at fagmiljøa på norske forskings- og utdanningsinstitusjonar kan drive forsking og undervisning av høg kvalitet.
Norge trenger flere kvalifiserte lærere
Vi ser en mangel på kvalifiserte lærere i hele landet. Ifølge Utdanningsforbundet var 17,5% av alle utførte årsverk i 2020 gjennomført av ansatte uten godkjent lærerutdanning. Dette mener Senterungdommen er for dårlig. Vai mener at norske elever bør ha krav på undervisning av kvalifiserte lærere.
Morgendagens distriktspolitikk
2020-tallet er tiåret hvor en rekke store utfordringer må løses. Klimakrise, fattigdomskrise og ikke minst; sentraliseringskrise. I åtte år har Høyre, Frp, Venstre og KrF fått innføre den ene sentraliserende reformen etter den andre, og resultatet er at distrikts-Norge tømmes for folk.
Ja til en styrket svømmeopplæring i Norge!
Bare 6 av 10 voksne nordmenn oppgir at de kan svømme 200 meter eller lenger. Før sommeren ble også svømmeferdighetene til norske 10-åringer undersøkt. Den undersøkelsen viste at bare 4 av 10 kan svømme 200 meter, ifølge en ny undersøkelse utført for Redningsselskapet og Norges Svømmeforbund.
Sex på timeplanen
Barn og unge er i dag sterkt preget av press fra både venner og internett når det gjelder hvordan de skal praktisere og uttrykke sin seksualitet, samt med hvem og når de skal være seksuelt aktive. Det er derfor viktig med en alderstilpasset seksualundervisning som gir elevene tilstrekkelig kunnskap.
Sats på miljøterapeuter i skolen!
I en tid der mange unge har hatt det tøft under pandemien og der myndighetene i den nye læreplan endelig setter psykisk helse og livsmestring på dagsorden, må vi ansette flere yrkesgrupper i skolen med kompetanse på dette området.
Norge trenger et nasjonalt ungdomsråd
I dag er det lovfestet med ungdomsråd i landets kommuner og fylkeskommuner, men enda er det ikke kommet på plass et nasjonalt ungdomsråd. Dette til tross av at det lenge har vært ønsket fra ungdom selv i tillegg fra både de kommunale og fylkeskommunale ungdomsråd. I Norge har man lenge jobbet for å forankre ungdomsmedvirkning, og dette er nettopp en av grunnene for at ungdomsråd har blitt lovfestet.
Nå er det breddeidrettens tur!
Den lange nedstengingen av breddeidretten har sørget for rekordstort frafall, og kan få varige konsekvenser for barn og unges fysiske og mentale helse. Samtidig som idretts-Norge har vist enorm tålmodighet, har regjeringa heller valgt å gi lettelser for blant annet alkoholserveringen. Når det er viktigere enn å sørge for idrettsaktivitet i hele landet, vitner det om en regjering på ville veier.
Unge - primus motor i det grøne skiftet!
Skal Noreg koma seg ut av oljealderen, må dei fornybare naturressursane våre spela ei større rolle enn i dag. Det ligg store moglegheiter i skogen, jorda og havet. Senterungdomen ynskjer å legge til rette for at dagens ungdom, framtidas arbeidskraft, skal få moglegheiter til å arbeida med nettopp dette. Difor vil vi satse på utdanning, forsking og arbeidsplassar som ein del av det grøne skiftet.
Kvener opp og fram!
For Senterungdommen er det viktig å feire alt mangfold som finnes i Norge, og nå er det kvenenes tur å bli hørt og korrekt anerkjent.
Inntaksordning i videregående skole
I dag bestemmer fylkeskommunen hvilken inntaksordning de ønsker for de videregående skolene i sitt fylke. Overordnet har to ordninger vært sentrale for fordelingen av elever:
- Nærskoleprinsippet går ut på at elevene blir prioriterte søkere til den skolen som ligger nærmest der de bor. Prinsippet praktiseres ulikt i de ulike fylkene.
- Karakterbasert inntak går ut på at elevene konkurrerer om plassene, og at de elevene med de høyeste karakterene blir prioritert først.
Ikke straff den engasjerte ungdommen
Nå, og i framtiden, er Norge avhengige av engasjerte ungdommer. Dermed trenger vi et utdanningssystem som er inkluderende ovenfor de elevene og studentene som velger å bruke tiden sin på politisk aktivitet. Politisk engasjerte ungdommer tar på seg stort ansvar, og legger ned mye tid og arbeid.
Øk antall studieplasser innen medisin, psykologi og veterinærmedisin!
Det er i år rekordstor søkning til høyskoler og universiteter. Over 150.000 personer har søkt studieplass gjennom Samordna opptak. Usikkerhet i arbeidsmarkedet og reduserte mulighetene for studier i utlandet på grunn av koronasituasjonen, regnes som mulige årsaker. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett satt av midler til 4000 nye studieplasser ved høyskoler og universiteter, kalt Utdanningsløftet 2020. En økning i antall studieplasser er bra, men vi trenger en tilsvarende økning innen medisin, psykologi og veterinærmedisin!
Slik skal Norge holde hjulene i gang
Verden er kraftig rammet av korona-epidemien. Også i Norge deltar hele nasjonen i en nødvendig dugnad for å stoppe smittespredningen. De nødvendige smitteverns tiltakene har ført til at vi har gått inn i en dyp økonomisk krise.
Lokalt næringsliv + skolen = sant
Samfunnets syn på hvordan en skolehverdag skal se ut har endret seg gjennom tidene. De fleste er enige i at puggeskolen har det helt fint på historiens gravplass, men vi er langt ifra i mål med å skape verdens beste skole. I de nye læreplanene er det mer fokus på arbeidsliv og gründervirksomhet i skolen, men dette arbeidet mangler en viktig brikke.
Tegnspråk for framtida
Ifølge Norges Døveforbund er det rundt 16 500 brukere av norsk tegnspråk. Av disse er ca. 5000 døve. FN har rettet kritikk mot Norge for vår behandling av funksjonshemmede, blant annet på grunnlag av at de forskjellsbehandles i samfunnet. Et skritt på veien mot likebehandling er å løfte tegnspråket frem i samfunnet vårt.
Sats på høyere utdanning i hele landet!
Det siste året har vært preget av nasjonale protester mot nedleggelser av studiesteder og studietilbud – som i stor grad har vært en konsekvens av strukturreformen innenfor høyere utdanning.
Styrk språkforståelsen!
De Skandinaviske språkene er i nær slekt og har vært enkelt å forstå om hverandre på tross av noen forskjeller. Samtidig gir språkfelleskapene i Norden oss tilgang til et felles studie- og arbeidsmarked og styrker Norden som region. Likevel viser en ny forskningsrapport om «ungdommens forståelse av dansk, svensk og norsk» at vi har blitt dårligere til å forstå de skandinaviske språkene.
Skyting for mestring
I dag anslås det at omtrent 20% av elever i grunnskolen sliter med mestringsfølelsen.Videre har 4,3% av gutter og 1,7% av jenter AD/HD. Nå ivaretas disse elevene av spesialundervisningsordningen. Likevel opplever altså disse elevene i liten grad mestring på skolebenken. En av grunnene til dette, kan være at tiltak i liten grad er tilpasset den enkelte elev.
