Matproduksjon er så mangt. Det er lett å tenke på bonden i Gudbrandsdalen med kuene sine, men også fiskeren i Finnmark, oppdrettsnæringa i Trøndelag, eplehagene i Sogn og potetbonden i Nord-Østerdal er viktige deler av matproduksjonen. Senterungdommen elsker norsk matproduksjon og ser viktigheten av å produsere verdens reneste, tryggeste og beste mat i hele landet.
I dag er mange av de tradisjonelle måtene å drive primærnæringene i landet vårt under press. Økt fokus på store enheter og fordeler til store selskaper gir vanskelige kår for de små og mellomstore gårdene i landet og de små fiskebåtene på havet. Senterungdommen frykter at fokuset på store enheter vil svekke kompetansen, kunnskapen og sikkerheten i norsk matproduksjon. I det naturkatastrofer rammer, eller andre uforutsette hendelser gir utfordringer er norsk matproduksjons største styrke dets variasjon. Et ensidig industrielt landbruk har høyere risiko for rask smitte, er mer sårbar for klimaendringer og gir lite rom for innovasjon.
Løsninger:
- Godta nydyrking av grunn myr for å øke norsk matproduksjon.
-
Øke støtten til forskning på genredigerte matplanter tilpasset norske vekstforhold, som tar hensyn til bærekraft og tilpasset endret vekstforhold i fremtida som følge av klimaendringer. Genredigerte planter utviklet med offentlige midler skal ikke eies av internasjonale konsern.
-
Ha et sterkt importvern.
-
Ha høyere toll og lengre periode med tollvern på frukt og grønnsaker for å stimulere
til økte norsk produksjon. -
Sette av øremerkene midler til bemanning og kompetanseheving i Mattilsynet.
-
Begrense makten til dagligvarekjedene, og styrke råvareprodusentene sin innvirkning.
-
Fjern de konkurransepolitiske virkemidlene i prisutjevningsordningen for melk.