Resolusjoner
Mineralindustri for økt verdiskaping og selvforsyning
Verden er i endring, og krigen i Ukraina viser hvor viktig det er at vi som et samfunn er rustet til å møte eksterne trusler og sikkerhetspolitiske utfordringer. Vi er nødt til å bli mer selvforsynte med kritiske råvarer, mineraler og sjeldne jordarter.
Framtiden krever en grønn omstilling
Klimakrisen krever enda mer av hele det internasjonale samfunnet for å kutte utslipp og klare den grønne omstillingen som kreves. I Norge har det over tid blitt kuttet for lite utslipp og potensialet for å kutte utslipp er stort i alle sektorer.
Moms på brukte klær
Bruktbutikker lever av å selge klær og gjenstander som har blitt donert. Moms er en statlig avgift som legges på varer som selges, og klær som selges i bruktbutikk er intet unntak til tross for at moms allerede har blitt betalt fra importør til butikk og til slutt til kundeleddet. Det vil si at momsen kan ha blitt betalt hele tre ganger når du kjøper et plagg hos Fretex.
Norge trenger en satsning på kjernekraft!
Innen 2027 kan Norge være avhengig av import av strøm som følge av kraftunderskudd meldte Statnett i sin analyse senest i november. En kombinasjon av økende forbruk og mindre kraftproduksjon kan true vår forsyningssikkerhet på sikt. Det kraftunderskuddet vil vokse all den tid vi satser på mange tusen nye grønne arbeidsplasser og industrivekst i hele landet.
Reguler lysforurensninga!
Stadig færre steder på kloden kan en oppleve en nattehimmel som ikke er forstyrret av kunstig lys. I likhet med forurensning fra fossile kilder, har lysforurensninga eksplodert de siste tiårene.
Krafttak for norsk energipolitikk
Sterk nasjonal kontroll over energipolitikken har aldri vore viktigare enn i dag. Krig i Europa og ekstremvær som følge av klimaendringane har skapt store utfordringar for leveringssikkerheita av energi over heile Europa. Denne situasjonen tydeleggjer behovet for å sikre politisk kontroll over krafta vår. Norske folkevalde må ha makt over straumeksporten og prioritere utbygging av fornybar energi.
En fremtidsrettet villaksforvaltning
illaks er en anadrom fiskeart, den gyter i elver langs hele norskekysten og lever sine første leveår i elva før den vandrer ut i havet. Den har en vekstfase på hovedsakelig tre år i havet, før den vandrer tilbake til elva for å gyte.
Klimakrisa skal ikke skape krise i fiskerinæringa!
Kystfiskerne langs norskekysten melder om dårligere lønnsomhet og svekket konkurranseevne på grunn av økende avgiftstrykk. Fiskerinæringa har i flere hundre år vært en bærebjelke i kystsamfunnene og norsk økonomi, og Senterungdommen mener en sterk næring er avgjørende i omstillinga til et fornybart samfunn. Fiskerinæringa produserer klimavennlig mat, og økt konsum av sjømat er en viktig del av klimaløsninga.
Ja til oppgradering av Norske vannkraftverk
Norsk vannkraft er den sunneste og mest fornybare energiressursen vi har i verden. Med alle dagens vannkraftverk kan vi dekke dagens strømbehov. Men for fremtidens strømforbruk må vi legge mer til rette for å fornye og utvide dagens vannkraftstruktur.
Nei til utbygging av havvind i gyteområder og fiskefelt!
Norge har stolte tradisjoner innenfor fiskeindustrien. Langs kysten har folk levd av fiske i tusenvis av år, og store deler av kyst-Norge er bygd på fiskehandel. Byer som Tromsø, Bergen og Kristiansund, samt regioner som Lofoten, Vesterålen og Senja hadde vært ugjenkjennelig uten fiskeindustrien. Fiskeindustrien er i dag Norges nest største eksportnæring, og vil bli enda viktigere i det grønne skiftet. Nå står næringa overfor en stor utfordring; utbygging av vindturbiner til havs.
Unge - primus motor i det grøne skiftet!
Skal Noreg koma seg ut av oljealderen, må dei fornybare naturressursane våre spela ei større rolle enn i dag. Det ligg store moglegheiter i skogen, jorda og havet. Senterungdomen ynskjer å legge til rette for at dagens ungdom, framtidas arbeidskraft, skal få moglegheiter til å arbeida med nettopp dette. Difor vil vi satse på utdanning, forsking og arbeidsplassar som ein del av det grøne skiftet.
Ferje er ogso veg!
Gjennom mange tiår har vi teke ferje for å komme oss frå A til B. Ferjene har historisk sett vore ein viktig del av infrastrukturen i Noreg; for kysten, for distrikta og for øysamfunna våre. Senterungdomen ynskjer på sikt gratis ferje. Ferje er ogso veg!
Norge trenger en troverdig bistandspolitikk
Historisk har Norge vært en viktig bidragsyter for å bekjempe urettferdighet og ustabilitet i verden. Klimaendringene rammer mennesker rundt i verden urettferdig, og bidrar til større utfordringer når det kommer til blant annet sult og fattigdom. Senterungdommen er opptatt av å bidra til en tryggere verden gjennom klok bruk av bistandsmidler og internasjonalt samarbeid.
Meir silo – mindre landbruksplast
Norske bønder nyttar mykje plast i produksjonen sin. I 2017 vart det omsett om lag 13 000 tonn landbruksplast. Dette kan vere rundballeplast, storsekker for såkorn og gjødsel og emballasje som syrekanner og plantekassar.
Gjør Oljefondet grønt!
Senterungdommen syns det er viktig og bra at Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) nå kan investere i unotert fornybar infrastruktur. Selv om vi er glad for at denne type investeringer nå er mulig, mener vi andelen ikke er stor nok. Senterungdommen mener at man må doble de miljørelaterte mandatene fra 120 mrd. kroner til 240 mrd. for å gi rom for større investeringer innenfor feltet. De miljørelaterte mandatene rettes mot miljøvennlige eiendeler eller teknologi, som klimavennlig energi, energieffektivisering, karbonfangst og -lagring, vannteknologi og håndtering av avfall og forurensning.
Flytt iskanten sørover
I løpet av våren skal Stortinget avgjøre hvor langt nord vi skal sette grensen for norsk oljeleting. Forslaget om å flytte iskanten lenger nord i Barentshavet har skapt reaksjoner fra både fiskere og miljøvernere. Senterungdommen er derfor tydelige på at iskanten istedenfor må flyttes sørover!
Få Nord-Norge på skinner!
Det er nå 168 år siden Norges første jernbanestrekning mellom Oslo og Eidsvoll ble åpnet. Nå er det jernbane over store deler av landet. Debatten for å få jernbane til Nord-Norge har vært på bordet flere ganger, men den har aldri vært så aktuell som den er i dag.
Kortbaneflyplasser - høyere verdi enn kostnad
En av grunnpilarene i norsk samferdsel er kortbanenettet i flytrafikken. Det bidrar til å knytte landet sammen, og er svært viktig for næringslivet i store deler av Norge. Dette er en av de grunnleggende oppgavene staten har. Flytrafikken mellom de største byene er stor, og vi flyr langt mer per innbygger enn sammenlignbare land. Nå mener Senterungdommen det er tid for å prioritere vekst på kortbanenettet, slik at innbyggere med lang reisevei til regionsentra og større byer får et enda bedre reisetilbud, og som ikke minst vil være særdeles tidsbesparende.
Sats på biokull for å auke karbonlagring i jord
Biokull er betre kjent som trekull, og kallast biokull når det brukast i landbruk og til miljøformål. Biokull har eit høgt karboninnhald (over 60 %) og kan produserast ved at biomasse blir varma opp til over 350 °C utan tilgang på oksygen (pyrolyse). Oppvarminga endrar karbonstrukturen i biomassa og gjer den svært resistent mot biologisk nedbryting. Ved å pløye ned biokull i jorda får vi ei langvarig auke i innhald av karbon i jorda, 2 til 20 gonger lengre enn for humuskarbon (ordinær nedbryting) i jorda. Slik kan vi auke karbonlagringa i jorda og bidra positivt i klimareknskapet.
Larver, alger og trevirke, en del av fremtidens matproduksjon
Senterungdommen er stolte over at Norge har produksjon av mat i verdensklasse. Selvforsyningsgraden i Norge er ikke høy nok, og det er et løpende mål om at denne skal ytterligere økes for å sikre Norge i en usikker verden.
Øk seterdriftstilskuddet
De siste 100 årene har antall setre i Norge med melkeproduksjon blitt redusert fra om lag 100 000 til under 1 000. I 2015 var det kun 922 setre som hadde melkeproduksjon, rundt 350 av disse ligger i Oppland. Kun 30 prosent av de opprinnelige setrene blir brukt til slått eller beite.
En bedre panteordning
450.000 flasker og brusbokser blir aldri pantet hver eneste dag. Omtrent 50.000 av disse havner i naturen. Lite av flaskene er av resirkulert materiale og kan derfor bli liggende i flere hundre år. I naturen er drikkevareemballasjen en fare for dyr og fugler, som kan spise eller sette seg fast i plast og bokser. Panten er etter dagens satser 1 og 2,50 kroner og har ikke forandret seg siden 1993. Dette ved tross av en store prisvekst på drikkevarer de siste 24 årene og at vi ikke lenger bruker fysiske 50 øringer. Med en høyere pant ville trolig flere bokser og flasker blitt gjenvunnet og resirkulert, istedenfor å bli liggende og forsøple naturen.
Ikke kast eggene dine!
Det kastes det årlig over 350 000 tonn mat i Norge. Dette er nok mat til å mette 800 000 mennesker. Samtidig lider ca. 795 millioner mennesker av underernæring grunnet matmangel. Dette står i skarp kontrast til FNs bærekraftmål.
Vår fremtid, vårt ansvar
Ryggraden av medlemmene og velgergruppen til Senterpartiet er mennesker som jobber og lever tett på naturen, med jord, skog og hav – de yrkesgruppene som kjenner klimaendringene best på kroppen. Det er helt avgjørende for oss å forvalte naturen og ressursene på en måte som gjør at ressursene varer, og at naturen kan fortsette å leve sunt inn i fremtiden, kombinert med at vi kan høste av dens overskudd.
Norge i front under klimaforhandlingene
Den 1-12 desember samles hele verden for den 20 Klimakonferansen (COP20) i Lima, Peru. Denne konferansen vil legge grunnlaget, og er svært kritisk for at vi skal få til en bindene og rettferdig klimaavtale i Paris 2015.
Grønn vekst for trefordelingsindustrien
Senterungdommen ser på norsk skog som bærebjelken i framtidig verdiskapning og næringsliv i Norge. Og ikke minst er skogen en av de viktigste kildene til å gjennomføre gode klimaløsninger i fremtiden. De siste årene har store deler av treforedlende industri blitt nedlagt, samtidig har andelen eksport av norsk tømmer økt betraktelig. Dette er dårlig miljø- og næringslivspolitikk. Senterungdommen mener derfor at virkemidlene som blir satt til livs, fremover må rettes inn mot å øke norsk videreforedling av tømmer – ikke på tiltak for økt eksport.
Lokalt klimaløft 2015-2019
Tiden renner ut for klimakampen. Den kommende kommune- og fylkestingsperioden er den siste før klimamålet om 30% utslippskutt sammenlignet med 1990-nivå skal være nådd i 2020. Senterungdommen mener at det er et stort potensiale og tvingende nødvendig at det i større grad velges klimaløsninger på lokalt nivå. Det ligger potensielle utslippskutt på mange lokale områder, særlig innenfor bygg og transport. I Norge står bygninger for omtrent 40% av den innenlandske energibruken. Norge er også et av landene som har høyest energiforbruk i verden. Hvis det blir krav om energieffektivisering av offentlige bygg, vil dette være positivt for Norges klimaregnskap. I tillegg må gjøre mer holdningsskapende arbeid i befolkningen, slik at også private husholdninger velger klimaløsninger og gjør enøk-tiltak.
Framtidsretta sjøtransport – ein nøkkel til meir miljøvenleg kystnæring
Dei maritime næringane går dårleg, og det er mange oppseiingar som gir ringverknadar i heile landet. Skip blir lagt i opplag, og for å hindre dette må vi få godstransport vekk frå norske vegar og over på sjø!
Gjør alvor av Sellafield!
Lite tyder på at Storbritannia kommer til å nå målet om nullutslipp fra Sellafield-anlegget for radioaktivt avfall innen 2020. Nullutslipp fra 21 tanker med radioaktivt avfall som skulle vært fullført innen 2015, har blitt utsatt. Om bare 1% av dette radioaktive avfallet skulle lekke ut, vil det ramme Norge 7 ganger hardere enn Chernobyl-katastrofen. Om noe mer skulle lekke ut, vil hele Vest-Norge kunne bli fullstendig ubeboelig
Slutt på oljesubsidiene
FNs rapport «the new climate economy» slår fast at det største hinderet for å nå togradersmålet er subsidiering av fossile næringer. Senterungdommen mener at vi ikke lenger kan fortsette å subsidiere en næring som utgjør vårt hovedbidrag av CO2-utslipp. Petroleumsnæringen har en rekke fordeler som gjør at det er lettere å starte og drive en petroleumsvirksomhet enn det er å drive mange CO2 nøytrale virksomheter.
Sats på hydrogenet
Hydrogendrevne kjøretøy har blitt det nye, store satsingsområdet til en rekke store internasjonale selskap, og blir i økende fart påpeket som fremtidens transportmiddel av flere og flere parter. Hydrogendrevne kjøretøyer kombinerer rekkevidden og fleksibiliteten til fossildrevne kjøretøy med styrken og enkeltheten til el-biler, samtidig som det i praksis er et null-utslippkjøretøy ettersom utslippet i all hovedsak er ren vanndamp. Dessuten er hydrogen det mest utbredte grunnstoffet på jorden og i universet.
Norsk Tømmer er veien til det grønne skiftet
Skogbruk er en fornybar næring med stor økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. Norge har i dag en komplett verdikjede for foredling av tømmer, men for å sikre avsetning av norsk tømmer i framtida er det også viktig å finne nye anvendelsesområder for tømmerstokken. Innovasjon og forskning er viktig for at vi skal kunne sikre et framtidsrettet skogbruk og tilhørende foredlingsindustri. Det er også godt mulig å øke bruken av tømmer betydelig innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Etterspørselen etter trevirke og annen biomasse vil øke i årene som kommer, både i Norge og Europa, blant annet som følge av en mer offensiv klimapolitikk.
Senterungdommens regjeringskrav
Senterpartiet er et sentrumsparti og det grønne alternativet i norsk politikk. Vår ideologi bygger på bærekraftig forvaltning av natur og miljø, geografisk og sosial fordeling mellom mennesker, og at beslutninger skal tas nært folk av folk med lokalkunnskap i et levende folkestyre.
