Resolusjoner
Vi blør ikke saktere i Nord
Ja til punktskriftmenyer ved serveringssteder
I Norge i dag, er mer enn 320 000 som lever med en synshemming. Det gir flere utfordringer i hverdagen og i samfunnet for øvrig. Flere tiltak er gjort, og gjøres, for at blinde og svaksynte skal kunne delta i samfunnslivet i størst mulig grad på like linje med funksjonsfriske innbyggere, men enda er det flere grep som bør gjøres.
Ja til mer fysisk aktivitet i skolen
Barn i alderen 6-18 år bør være i aktivitet en time hver dag. Dette trenger ikke å være sammenhengende. Minst tre ganger i uken bør barn i denne alderen gjøre øvelser som styrker muskler, skjelett og utholdenhet, og aktiviteten bør oppleves anstrengende. En undersøkelse, gjort av folkehelsedirektoratet fra 2019, viser at kun 40% av jenter på 15 år oppfyller dette, og at de sitter i ro 70% av døgnet. Guttene i samme alder er noe mer aktive.
Tvang i psykisk helsevern
Bruken av tvang i helsesektoren foregår under svært strenge forhold, men er i noen tilfeller nødvendig. Det er derfor viktig å ha et tydelig regelverk som sikrer liv og helse, men samtidig gir gode retningslinjer for når og hvordan tvang skal brukes. Tvang skal derfor kun forekomme etter at tvangsvedtak er fattet, og pasientene skal sikres mulighet til å klage på tvangsvedtak.
Det er på tide å ta menns psykiske helse på alvor!
Dagens statistikk viser at kvinner sliter mer med dårlig psykisk helse sammenlignet med menn. Likevel viser statistikken at i overkant av dobbelt så mage menn som kvinner tar selvmord og har omtrent dobbel så høy risiko for å bli alkoholavhengige Når langt flere kvinner enn menn lider av depresjon, så speiler det kun hvem som blir diagnostiserte. Det speiler ikke hvor mange som lider.
Medisin mot veterinærvaktkrisen
I Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 3a står det:
“Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.”
Donorunnfangede skal ha rett til å vite om sitt biologiske opphav!
I Norge er det flere tusen som har blitt til ved sæddonasjon. Det å vite at man er donorunnfanget skaper for mange spørsmål knyttet til egen identitet, samt spørsmål om hvordan man selv ble til. I Norge praktiserte vi anonym sæddonasjon fram til 2005. Alle donorunnfangede barn som er født etter det året har rett til å få vite sitt biologiske opphav om de ønsker.
Gi alle rett til betalt foreldrepermisjon!
Norge blir regnet for å være et av de beste landene å få barn i. De fleste foreldre har krav på ett års permisjon med full lønn dersom de får barn. Problemet er at flere grupper havner utenfor denne ordningen. Mange studenter står uten permisjonsrettigheter dersom de blir gravide i studietiden, vikarer kan risikere å stå uten permisjonsrettigheter og far/medmor taper permisjonsrettigheter dersom mor jobber deltid.
Barnevernsinstitusjonar skal kjennest ut som ein heim, ikkje ein arbeidsplass!
Ungdommar som er plassert på barnevernsinstitusjon er i ein krevjande livssituasjon og har ofte samansette utfordringar. Dei har eit stort behov for trygge rammer og treng kvalifiserte tilsette som kan gi dei den hjelpa dei treng. På bakgrunn av dette har fleire institusjonar utarbeida langturnuser/medlevarturnuser, som vil sei at dei fleste tilsette jobbar samanhengande 2-4 dagar på og så har ei veke fri.
Ja til et desentralisert behandlingstilbud for kjønnsinkongruens i Norge
I Norge i dag finnes det bare et sykehus som kan utrede, behandle og operere transpersoner. Rikshospitalet i Oslo er det eneste stedet hvor man kan motta oppfølging når man skal skifte kjønn, og her er det flere måneder med kø for å komme inn på første konsultasjon. Køene er enda lengre for kjønnskorrigerende operasjon.
Sats på miljøterapeuter i skolen!
I en tid der mange unge har hatt det tøft under pandemien og der myndighetene i den nye læreplan endelig setter psykisk helse og livsmestring på dagsorden, må vi ansette flere yrkesgrupper i skolen med kompetanse på dette området.
Time på dagen-garanti for psykiske plagar
Psykiske plagar har etablert seg som ei av dei største helseutfordringane i Noreg. Dei siste åra har stadig fleire barn og unge hatt behov for psykisk helsehjelp. Pågangen er vorte langt større enn kapasiteten. Resultatet vert at stadig fleire vert ståande stadig lenger på venteliste. Det må Regjeringa gjere noko med. Hurdalsplattforma er eit godt utgangspunkt.
Pandemien må bekjempes internasjonalt
Siden COVID-19 brøt ut for fullt våren 2020 har alle lands fokus vært rettet mot utvikling av en vaksine. Høsten 2020 startet godkjenning av de første vaksinene og flere land fikk tilgang på vaksinene til sin befolkning. Dessverre ser det ut til at denne vaksinen er forbeholdt de rikeste i verden, og utviklingsland står helt uten vaksiner, til tross for dårlig eller ingen helsevern i landet.
Øk antall studieplasser innen medisin, psykologi og veterinærmedisin!
Det er i år rekordstor søkning til høyskoler og universiteter. Over 150.000 personer har søkt studieplass gjennom Samordna opptak. Usikkerhet i arbeidsmarkedet og reduserte mulighetene for studier i utlandet på grunn av koronasituasjonen, regnes som mulige årsaker. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett satt av midler til 4000 nye studieplasser ved høyskoler og universiteter, kalt Utdanningsløftet 2020. En økning i antall studieplasser er bra, men vi trenger en tilsvarende økning innen medisin, psykologi og veterinærmedisin!
Ein ruspolitikk til det beste for alle
Rusavhengigheit er eit samfunnsproblem som råkar enkeltpersonar, pårørande og lokalsamfunn hardt. Senterungdomen meiner at det overordna målet med norsk ruspolitikk er at færrast mogleg utviklar rusproblem. Dette inneber at vi må ha fleire tankar i hovudet samstundes. Vi må sørge for at rusavhengige får den hjelpa dei treng, ta vi har førebyggande tiltak som hindrar avhengigheit og gje naudsynt oppfølging til dei pårørande.
Norge trenger flere legespesialister!
Legestudiet er i dag et løp som baserer seg på at de aller fleste søker på en LIS1-stilling etter endt utdannelse. LIS1 står for lege i spesialisering 1 og erstatter det som før het turnuslege. Disse stillingene må legene igjennom for å kunne spesialisere seg videre til å bli allmennlege, kirurg, hjertelege, kreftlege eller annen type spesialist. Uten gjennomført LIS1 kan en lege stort sett kun jobbe som vikar.
Senterungdommen krever opprydning i helsesektoren!
Senterungdommen er bekymret for fremtidas helsevesen. Norsk Sykepleieforbund anslår at om 20 år vil vi mangle 30 000 sykepleiere om vi ikke gjør noe nå. Vi er opptatt av at folk skal ha gode tjenester uansett hvor man bor, både innen spesialist-helsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
En prat alle elever bør få
Å være ungdom i dag kan være utfordrende på mange måter, blant annet vistgjennom merkelappen «Generasjon prestasjon». Ungdom føler på et stort press fraung alder, først og fremst knyttet til prestasjon i skolen. Fritidsaktiviteter, venner, deltidsjobber, kroppspress,et ønske om å passe inn og leve opp til forventninger er blant annet faktorer som kan legge press på unge. Sosiale medier som ungdom lever tett på i hverdagen kan også forsterkeusunne tanker ogutenforskap.
Ikke rør abortloven, Erna!
Statsminister Erna Solberg har trukket frem forslag til endringer i abortlovgivningen i sin iver etter å lokke Kristelig Folkeparti inn i regjering. Det er ikke annet enn uverdig av statsministeren å bruke abortloven som forhandlingskort i jakten på makt.
Nasjonal dugnad for forebygging av selvmord
Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet velger rundt 600 mennesker årlig å ta selvmord. I 2016 valgte 416 menn og 196 kvinner å ta sitt eget liv. Rundt 60% av alle selvmord tas av mennesker under 50 år. Beregninger viser at helsetjenesten behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. I tillegg regner man med at et ukjent antall selvmord er skjult som ulykker. Selvmord er derfor et stort samfunnsproblem. Dette må løftes høyere på agendaen på alle plan. Det er på tide med en nasjonal dugnad for forebygging av selvmord.
En styrket fastlegeordning
Fastlegeordningen er grunnmuren i det norske helsevesenet. Det gir trygghet at samme person møter deg hver gang du skal til legen, og at denne personen kjenner både deg og forholdene rundt deg er avgjørende for at du får raskt og riktig hjelp. Dessverre har det siden innføringen av ordningen i 2001 stadig blitt tillagt fastlegen nye oppgaver som stjeler fokus fra tiden med pasientene. Spesielt har oppgaveoverføringen tiltatt etter innføring av Samhandlingsreformen i 2012. Dette har ført til en situasjon hvor en gjennomsnittlig fastlege jobber 55,6 timer i uka ifølge Helsedirektoratets tidsbruksundersøkelse tidligere i år. Av de 55,6 timene går halvparten av tida til sekretæroppgaver. Den store arbeidsmengden og det høye tempoet i jobben har resultert i at annenhver fastlege tror de gjør noe annet om fem år. Samtidig har nesten alle landets kommuner utfordringer med rekrutteringen av nye fastleger. Dersom denne utviklingen fortsetter, er det en stor fare for at hele ordningen vil kollapse.
Forebygging av overgrep mot barn
Seksuelle overgrep er noe av det mest traumatiserende et menneske kan bli utsatt for. For at vi raskere kan avdekke overgrep mot barn, er det nødvendig med tidlig innsats i skolen.
Styrk Jordmortjenesten
Jordmødre gjør en utrolig viktig jobb. Svangerskapsoppfølging som utføres av jordmor gir bedre fødselsutfall for de fleste gravide kvinner. Barna fødes nærmere termin, og fødslene blir både lettere og tryggere. Samtidig ser vi at det er stor mangel på jordmødre i Norge.
Flere aktivitører i kommunene
Vi i Senterungdommen ser at aktivitørene utgjør en stor forskjell i manges liv. Det er nødvendig at aktivitørstillingene blir prioritert i de kommunale budsjettene, selv om man hele tida er nødt til å sette de lovpålagte oppgavene aller først. Aktivitørforbundet bruker ordene «Glede, mestring, forebygging» for å beskrive hva aktivitørene skal legge til rette for i sitt arbeid. Dette henger tett sammen med livsglede og livskvalitet, som alle har et behov for å oppleve.
Fjern medisin frå menyen
Vi er i ferd med å tape vårt viktigste våpenkappløp. Kappløpet mot bakterielle infeksjoner. Antibiotika, vårt viktigste våpen, holder på å gi etter for den kraftige økningen i resistente og multiresistente bakterier vi har sett de siste årene. I Europa og USA dør det omtrent 50.000 mennesker årlig som følge av multiresistente bakterier
Tilgang til medisiner for alle
I verden i dag dør 10 millioner mennesker hvert år av sykdommer det finnes behandling for. Nesten en tredjedel av verdens befolkning har ikke tilgang til essensielle medisiner, og i de fattigste delene av Afrika og Asia gjelder dette snart halvparten av befolkningen. 1 av 6 er i verden rammet av en eller flere neglisjerte sykdommer. Sykdommer som det ikke finnes behandling for, og som hovedsakelig rammer mennesker i lav- og mellominntektsland. I løpet av de siste 29 årene har 1556 medisiner blitt utviklet på verdensbasis, kun 21 var laget for å behandle neglisjerte sykdommer. Dette vil si så lite som 1,3% av det totale antallet utviklede medisiner. 90% av medisinutviklingen fokuserer på å produsere medisiner mot sykdommer som rammer så lite som 10% av verdens befolkning.
Skolepsykolog i grunn- og videregående skole
Psykiske helseproblemer er en stor utfordring i Norge, og rammer mange unge. Psykiske lidelser oppstår ofte i ung alder og er den viktigste årsaken til uhelse i aldersgruppen 20- 30 år. Mellom 15-20% av barn og unge har psykiske vansker som plager dem i hverdagen. WHO (Verdens helseorganisasjon) anslår at psykiske helseproblemer vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land innen 2020. For å forebygge psykiske vansker og lidelser må man begynne i tidlig alder. Dette kan gjøres gjennom arbeid som tidligere behandling, rett diagnostisering samt trivselstiltak i hjemmet og på skolen.
Ja til mestring og bedre selvfølelse
Vi kan daglig lese rapporter og artikler om dagens prestasjonspress. En av de største avisene i Norge, Dagbladet, mottok prisen «Årets Gullbarbie» av ungdomsorganisasjonen til Redd Barna, PRESS. Denne prisen deles ut til den aktøren som bidrar mest i hverdagen til å gjøre ungdommers selvbilde dårligere. Senterungdommen mener det er bra at noen tør å vise verstingene, og vil iverksette tiltak som skal gjøre kropps- og prestasjonspress til et mindre problem i dagens samfunn.
Organdonasjon redder liv
I Norge i dag er det til enhver tid mellom 300 og 500 mennesker som lever med sviktende organer, og som har behov for å gjennomgå en organtransplantasjon for å kunne overleve. En organtransplantasjon er avhengig av at legene har tilgang på et nytt, friskt organ som kan erstatte det syke. Det stilles strenge kriterier til donoren og omstendighetene rundt donorens død, om donorens organer skal kunne brukes i en transplantasjon, men dersom omstendighetene er riktige kan én person donere opp til 7 organer og dermed bidra til å redde 7 andre liv.
Få slikkelappen inn i skolehelsetjenesten
Slik seksualundervisningen er i dag, får elever mye informasjon om hvordan de skal unngå kjønnssykdommer ved samleie. Vi får også god opplæring i bruk av prevensjonsmidler. Elevene får en grundig innføring i hvilke prevensjonsmidler som er tilgengelige, også prevensjonsmidler som er lite brukt.
