Årsaken til at det er slik, er mangel på tilgang til medisiner. Dette kommer av flere grunner. For det første så setter den farmasøytiske industrien, som produserer medisinene, prisen så høyt at man ikke har råd til dem i lav- og mellominntektsland. Når det gjelder de neglisjerte sykdommene er det også penger som spiller den store rollen; den farmasøytiske industrien ser det ikke som lønnsomt å forske på og utvikle medisiner mot neglisjerte sykdommer siden de rammer den fattigste delen av verden. Samtidig sitter de store selskapene ofte med patentrettigheter alene og krever høye priser av andre selskaper for å lage identiske kopier av medisinene deres.

Våre universiteter, som er offentlig finansierte, gjør ofte det første steget på veien i utviklingen av nye medisiner, det vil si at de gjør grunnforskningen, mens industrien gjør resten av arbeidet. Faktisk er det mellom 1/3 og ¼ av de nye medisinene som har sin opprinnelse på et universitetslaboratorium. Norge er altså med på å finansiere medisinene som kun er tilgjengelig for den rike delen av verden.

Samtidig finansier det offentlige forskningen på våre universiteter, forskning som dermed burde vært åpent for offentligheten. Slik er det som oftest derimot ikke. Forskningsartikler sendes til tidsskrifter for fagfellevurdering og publisering, men for at den menige mann i gata, her eller et annet sted i verden, skal få tilgang til disse, må han ut med dyre summer til tidsskriftene.

Senterungdommen mener Norge, som en humanitær stormakt, ikke kan la denne problematikken gå upåaktet hen. Vi krever derfor at:

  • Regjeringen sørger for at forskningsmidler til helseforskning fordeles på en slik måte at den

Vedtatt av senterungdommens landsstyre 9. november 2014.