Drosjene har opp gjennom tiden blitt brukt til helsekjøring i stor grad der man har hatt behov for å flytte pasienter som ikke har hatt mulighet til å flytte seg selv eller har vært for friske til å bli flyttet med ambulanse. Denne type kjøring har i økende grad blitt satt ut på anbud til større aktører, som da kjører “billigere” og tar større distrikter. Dette er noe som gjør at man mister tilbudet som drosjene står for i regionene.

Norske drosjer har driveplikt for å sikre døgnberedskap, øvrige aktører forholder seg ikke til dette. Løyveløse aktører kjører dermed utelukkende på økonomisk lønnsomhet, som går direkte utover levedyktigheten til drosjenæringen og som igjen går på bekostning av transporttilgjengeligheten.

Piratvirksomhet er en stor utfordring for drosjenæringen, både organisert piratvirksomhet som Uber og piratvirksomhet som organiseres lokalt via bekjentskap og sosiale medier. Loven er tydelig på at denne type virksomhet er ulovlig. Omsetningen til taxinæringen lider av dette, lønnsomheten i næringen svekkes og tilbudet svekkes. I tillegg til dette blir staten Norge snytt for de 3 mrd. kr i skatter og avgifter drosjenæringen i dag bidrar med.

Senterungdommen mener at drosjenæringen skal være i stand til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag, nemlig å tilby befolkningen drosje over alt alltid. Da må konkurranse mellom aktører som tilbyr persontransport mot vederlag skje på like vilkår.

Senterungdommen vil:

  • At strukturen med tildeling av løyve for persontransport beholdes slik den er.
  • Ta i bruk prekvalifisering for å sikre at tilbydere er skikket.
  • Jobbe for å gi politiet og skatteetaten verktøy for å straffe og bøtelegge ulovlig persontransport mot vederlag.