Senterungdommen vil stimulere til best mulig dyrevelferd i landbruket, og mener derfor disse foregangsbøndene bør belønnes over landbruksstøtten for den ekstra innsatsen. I tillegg til å dekke noen av ekstrautgiftene de har, vil dette gjøre det mer lønnsomt og attraktivt å legge om til drift med bedre dyrevelferd.

Bønder som har gjennomført tiltak som er dokumentert bedre for dyrevelferden enn minstekravene bør få en høyere tilskuddssats for dyrene sine enn andre. En omstillingsstøtte for å omstille til slik drift bør også vurderes innført.

I tillegg bør gårdsdrift med betydelig bedre dyrevelferd enn minstekravene belønnes med en støtte tilsvarende støtten som i dag gis til øko-produksjon, for merutgiftene og arbeidet dette krever. Selv om mange øko-bønder driver med god dyrevelferd, er ikke øko-drift en forutsetning for eller ensbetydende med betydelig bedre dyrevelferd.1 Senterungdommen mener derfor at bønder som driver med ekstra god dyrevelferd skal få belønning for strevet, også når de ikke driver økologisk. Det skal nemlig lønne seg å drive med god dyrevelferd!

Senterungdommen vil:

  • Bruke landbrukssubsidiene til å støtte bønder som gjennomfører dyrevelferdstiltak utover minstekravene, f.eks. de som har løsdriftsfjøs eller er med i dyrevelferdsprogrammet for kylling, med høyere tilskuddssats per dyr, f.eks. i husdyrtilskuddet.
  • Vurdere å øke bruken av omstillingsstøtte for raskere omstilling til mer dyrevennlige driftsformer.
  • Belønne foregangsbønder som driver med betydelig bedre dyrevelferd enn minstekravene for konvensjonell drift, og slik er spydspisser for dyrevelferd, med en støtte tilsvarende støtten til økologisk produksjon.