facebook pixel

Jordbruk

Hovedformålet med jordbrukspolitikken er å legge til rette for høyest mulig produksjon av trygg mat, basert på lokale ressurser, utfra et beredskapshensyn. Jordbruk er ressursutnyttelse i sin reneste form. Ved å forvalte arealene på en bærekraftig og god agronomisk måte, sørger vi for at fremtidige generasjoner vil kunne produsere trygg norsk mat, basert på lokale ressurser.

Senterungdommen skal arbeide for en ny retning for jordbrukspolitikken, der det gjøres lønnsomt å bruke jord og dyrke planter i Norge. Den økte lønnsomheten, sammen med gode velferdsordninger for den norske bonden, vil sørge for høyere rekruttering til næringa. Senterungdommen skal arbeide for en variert bruksstruktur. Små og mellomstore bruk vil sørge for at ressursene i de mest marginaliserte strøka, blir holdt i hevd. Familiejordbruket er den sikreste måten å sørge for god dyrevelferd, langsiktig forvaltning, produksjon på lokale ressurser, god agronomi og at den enkelte forbruker har tillit til norsk matproduksjon.

Løsninger:

  • Stortinget har ansvaret for jordbrukspolitikken.

  • Økt korn- og kraftfôrpris for økt selvforsyning og bruk av lokale ressurser. Satse på utvikling av norskproduserte, miljøvennlige alternativer til importerte råvarer dyrefôr.

  • Sterk styrkning i tollvernet på produkter det er naturlige forutsetninger for å produsere i Norge.

  • Økte produktpriser til bonden.

  • Økte overføringer til å øke areal i drift og for å få høyere avlinger gjennom økte tilskudd til grøfting, vekstskifte, kalking og gjerding, arealtilskudd for korn, husdyrtilskudd og seter- og beitetilskudd.

  • Det må innføres et statlig nydyrkingstilskudd.

  • Gjeninnføre beredskapslagring for korn.

  • Alle former for antibiotika og vekstfremmende midler i dyrefôr må fortsatt forbys.

  • Det må innføres strengere krav til dyretetthet i fjørfefjøs.

  • Narasin og andre stoffer med antibiotisk virkning, må defineres som et legemiddel for å bekjempe sykdom, og følgende foreskrives av veterinær kun for å lege syke dyr.

  • Matjord må gis vern i Grunnloven, og det settes en nullvisjon om nedbygging av matjord til annet enn jordbruksformål. Ved uunngåelig nedbygging av matjord, kreves to mål nedbygging per mål nedbygd matjord.

  • Innføre et forbud mot opsjonsavtaler på matjord.

  • Det må innføres en streng rovdyrpolitikk der hensynet til matproduksjon veier tyngst, Norge har ikke ansvar for finsk-russisk ulv.

  • Landbrukssektoren skal på sikt bli fossilfri. Det skal være lønnsomt å velge klimasmarte løsninger, og grønn omstilling i landbruket skal oppfordres gjennom aktive politiske tiltak.
  • Det må innføres systemer som fører sentrale næringsstoffer som fosfor og kalium, som omsettes i næringskjeden, tilbake til matjorda.

  • Et forbedret velferdssystem med sikte på ferie og fritid, sykdom, og kvinner i barsel.

  • Staten må gi direktetilskudd til videregående utdanninger innen naturbruk, og

  • Landbruks- og matdepartementet må få en mer aktiv rolle i forvaltningen av disse skolene.

  • Styrke den selveiende bonden gjennom å senke andel leiejord.

  • Begrense dagligvarekjedenes makt, og stanse den vertikale integreringen.

  • Andelen spiselig mat som kastes må ned. Det innføres en lov mot kasting av mat, etter modell fra Frankrike. Matavfall fra industri, storkjøkken og butikker skal kunne benyttes som dyrefôr.

  • Jordbruksavtalesystemet må revideres. Det må gjennomføres en offentlig utredning, for deretter å legge frem forslag til nytt avtalesystem i Stortinget. Det nye systemet må være lettfattelig, og elementene i avtalen må i all hovedsak dreie seg om matproduksjon og gårdsdrift. Stortinget har ansvaret for jordbrukspolitikken.
  • Strengere kompetansekrav for å få konsesjon for matproduksjon, og legge til rette for sertifisering gjennom realkompetanse.

  • Subsidier til landbruket skal legge til rette for at det skal være lønnsomt å drive landbruksnæring for både små, mellomstore og store bruk over hele landet.

  • Utvide forsøksordninger knyttet til GPS-styrte elektroniske gjerder for beitedyr i norsk utmark.

  • Styrke tilgangen og kvaliteten på intensive agronomutdanninger og kurs.

  • Odels- og åseteretten ligger fast.

  • Innføre et CO2-fond for jordbruket etter modell fra skogfondsordningen.

  • Sørge for en bærekraftig utvikling i norsk pelsdyrproduksjon, og sørge for at utvikling av regelverket skal ta hensyn til dyrs artstypiske behov.

  • Ha fokus på økt dyrevelferd i pelsnæringen.