Senterungdommen mener Norges bistand  bør rettest mer mot bærekraftig vekst og mindre mot ren pengestøtte.

Det er ikke bærekraftig å la utviklingsland basere seg på fossile energikilder som olje og kull. I følge Det Internasjonale Energibyrået (IEA) vil verdens energibehov øke med 40% innen tyve år. Dette, sammen med mindre gjenværenede fossilt brensel, betyr at prisen på energi vil stige i årene som kommer. Samtidig må man anerkjenne at dersom utviklingsland skal ha noen sjans til velferdsutvilkling er energi grobunnen for alt. Med bakgrunn i dette mener Senterungdommen at Norge burde gi mer bistand i form av teknologi og hjelp til utbygging av fornybare energiressurser.

Dersom man tar Saharaørkenen som et eksempel, hvor det er nær sagt uendelige mengder solenergi lett tilgjengelig, kunne Norge brukt nasjonale selskap som REC og Norsun til å muliggjøre berekraftig vekst for mange lite utviklede land. Å bygge solceller i Sahara må kunne sies å være det motsatte av å selge paraplyer der. Det er både fremtidsrettet, miljøvennlig, bra for norsk leverandørindustri og ikke minst en mulighet for etterlengtet utvikling hos fattige land.

Norge har allerede som mål å gi 1% av BNP i bistand. Senterungdommen mener at halvparten av norsk bistand på sikt bør gis som infrastrukturstøtte. Senterungdommen vil gi fattige land mulighet til vekst  ved å gi bistand på gjennom fornybar energi!