EU undergraver FN gjennom sin bistandspolitikk. For å nå Tusenårsmålet om å halvere verdens fattigdom innen 2015 må det skje en kursendring i rike land, og Senterungdommen mener Norges selvstendighet kan spille en avgjørende rolle for å få dette til.

Tusenårsmålene som ble til på FNs generalforsamling i år 2000, angir viktige målsettinger for utvikling i årene som kommer. Det første og mest omfattende målet er å halvere verdens fattigdom innen 2015. I flere regioner går utviklingen i riktig retning, men spesielt i Afrika sør for Sahara er utfordringene store. FNs generalsekretær Kofi Annan uttalte i en rapport som utkom 21. mars i år, at målet om å halvere fattigdommen fortsatt kan nås innenfor tidsfristen. Dette betinger imidlertid en økt innsats fra de rike landene.

EU-landene gav i 2003 0,33% av bruttonasjonalproduktet (BNP) i bistand. Dette er mindre enn det halve av FNs mål om 0,7%. Samtidig er det kun 7,5% av EUs bistand som forvaltes av FN og andre multilaterale aktører, og 92,5% av bistanden er derfor utenfor internasjonal styring og kontroll. På denne måten blir FN fratatt muligheten til å koordinere disse midlene til det beste for de mer enn 1 milliard menneskene i verden som lever for mindre enn 1 dollar dagen. Senterungdommen mener EU på denne måten er med på å undergrave FN-systemet og dets mulighet til å bekjempe fattigdom og undertrykking.

Som følge av folkets nei til norsk EU-medlemskap i 1994, har den norske regjeringen et stort handlingsrom internasjonalt. Senterungdommen forventer at regjeringen benytter dette handlingsrommet til å styrke FNs stilling i Europa. Norge, som nyter stor tillit på bistandsområdet, må presse på for at flere europeiske land skal oppfylle sine forpliktelser overfor FN. Frem mot FNs toppmøte i september må flere land gi oppslutning til kampen mot fattigdom, og oppslutningen må gi utslag i konkret handling.

Målet om å halvere verdens fattigdom innen 2015 kan fortsatt nås, men Senterungdommen mener FN må være den viktigste aktøren i dette arbeidet. EU-landene har valgt å styre størstedelen av bistanden utenom FN, men gjennom Norges selvstendige rolle er en positiv holdningsendring mulig.