Å beherske et skriftspråk godt er avgjørende i en verden som stadig blir mer avhengig av skriftlig kommunikasjon. Det er for meg en selvfølge at det er enklest å uttrykke seg på et skriftspråk som ligger så nært opp til morsmålet, det språket man bruker mest, som mulig. Det kan man se ved å ta en titt på språkbruken til ungdom i den digitale kommunikasjonen, der de fleste bruker språkformer som er tilnærmet lik dialektene de bruker i dagligtalen. For østlendinger er det nok naturligere å bruke bokmål til denne formen for kommunikasjon fordi ordforrådet i målformen er mye mer likt talemålet deres enn de fleste andre dialekter.

 

De store dialektforskjellene i Norge gjør at jeg synes det er viktig at vi har et motstykke til bokmål, et skriftspråk som er et uttrykk for fellestrekk blant norske dialekter. Nynorsk er det skriftspråket som best representerer de fleste ikke-østlandske dialekter. Så hvorfor er det da ikke flere som bruker nynorsk som sitt hovedmål?

 

Mangelfull sidemålsundervisning er nok en stor del av svaret på det spørsmålet. Forskning har vist at jo tidligere man starter å lære et språk, desto enklere er det. Likevel starter de fleste ikke med sidemålsundervisning før i 9. klasse. Til sammenligning blir elevene introdusert for engelsk langt tidligere; noen allerede i løpet av de aller første årene på barneskolen. Dette er ikke noe stort problem for nynorskbrukere, som i stor grad blir eksponert for bokmål gjennom media, mens mange med bokmål som hovedmål sliter både med å skrive og å lese nynorsk. Tekster på nynorsk blir heller ikke i nevneverdig grad brukt i skolen, verken i norskfaget eller i andre fag. Dette gjør at nynorsk blir oppfattet som noe fremmed og uoverkommelig.

 

At undervisninga starter så seint, gjør at sidemålet virker vanskeligere enn det i utgangspunktet trenger å være. Pedagogikken i faget, som stort sett er basert på pugging, burde også være mer tilpasset dagens forhold slik pedagogikken i øvrige språkfag har blitt. Det er vanskelig å lære å beherske et skriftspråk bare ved å pugge grammatiske regler. Det viktigste er å bruke det. I Bjørn Slettemark sin masteroppgave om lærerholdninger og opplæringspraksis for nynorsk i grunnskolen i Oslo skriver han følgende: ”Arbeid med oversettelser fra bokmål til nynorsk later ikke til å beslaglegge særlig mye av tiden respondentene bruker til nynorskundervisning, ei heller arbeid med dialoger, rollespill eller dramatiseringer på nynorsk.” Dette viser at det klart er rom for forbedringer i måten undervisningen foregår på.

 

Det er viktig at vi har to skriftspråk med noenlunde lik posisjon i Norge for at alle skal ha muligheten til å uttrykke seg på en måte som føles naturlig og som dermed gjør det enklere å få frem det man ønsker å formidle. Dette er overhodet ikke tilfellet i dag.Ved å gi så dårlig sidemålsopplæring, tar man fra folket valgfriheten. Mange som ville følt seg mer bekvemme med å skrive nynorsk, er nå bokmålbrukere fordi det var det eneste de lærte i den perioden de begynte å skrive og lese. Man kan spørre seg om dette er med på å gi de som snakker østlandsdialekter et fortrinn i måten de behersker skriftspråket på og om de således får et fortrinn på alle de områder der det er viktig å kunne bruke norsk.

 

Det er heller ingen tvil om at sidemålsundervisningen er viktig ikke bare for å fostre flere nynorskbrukere i fremtiden, men også for å øke nynorskforståelsen hos de som vil fortsette å bruke bokmål som hovedmål. Som nevnt er det mange som sliter med å lese nynorsk. Dette kan nok ofte være fordi de blir presentert for tekster med noe arkaisk språk, men det er ikke til å komme unna at manglende kunnskap og dermed forståelse er hovedproblemet. Det er også viktig å kunne skrive nynorsk i mange offentlige stillinger, ettersom henvendelser skal besvares i den målformen de er skrevet på.

 

Det finnes også andre viktige argumenter for å styrke posisjonen til nynorsk, som behovet for en nasjonal språklig identitet og det kulturhistoriske, men jeg synes likevel ikke dette spiller en så vesentlig rolle i forhold til språket som kommunikasjonsmiddel. Kommunikasjon er tross alt grunnleggende når vi skal fungere som et samfunn. Derfor mener jeg det er svært viktig at det blir gjort endringer i sidemålsundervisningen, blant annet ved å innføre sidemål tidligere og ved å benytte andre undervisningsmetoder enn bare pugging av grammatiske regler og tekstlesing. Slik åpner vi for større forståelse for nynorsk og for økt frihet i valg av målform.

 

Kilder:

http://www.nynorsksenteret.no/img/nsfno/Sammendrag.pdf

 

 

 

Kristine Graneng

Fylkesleder, Senterungdommen i Sør-Trøndelag