Senterungdommen mener ungdomsskolen er overmoden for endringer. I dag skaper ungdomstrinnet frafallselever, Senterungdommen vil ha en ungdomsskole som gir lyst til å lære og følelsen av å mestre. Da kan vi ikke ha en ungdomsskole som blir mer og mer teoretisk og muligheten til valgfag nærmest er ikke-eksisterende. Roten til frafall starter tidligere i utdanningsløpet. Tidlig innsats og fokus på grunnleggende ferdigheter er avgjørende, men ungdomsskolen er nøkkelen for oss.

Det er en sterk sammenheng mellom manglende grunnleggende ferdigheter, frafall og deltakelse i arbeidslivet. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å øke gjennomføringa i videregående fra 70 til 80 prosent ligger mellom 5 og 9 milliarder kroner per kull. Selv om tallene er store, mener Senterungdommen at tryggheten av å ha formell kompetanse i et samfunn med økende kompetansekrav, noe som ikke kan måles i penger. Frafallskampen er i gang, og med den kommende ungdomsskolemeldinga må ungdomskolen med på laget.

Senterungdommen vil ha en praksisretting av opplæringa, og en slutt på at fag omtales som enten teoretiske eller praktiske. Det er balansen mellom teori og praksis som er interessant, men dette merker man lite til i dagens skole. En praksisretting av skolen forutsetter at vi har lærere med god kompetanse som har tid til å legge opp undervisningen på en variert og spennende måte, og at vi satser på moderne utstyr for å eksemplifisere teorien.

Allerede i ungdomsskolen skal det være fokus på at man engang skal ut i yrkeslivet og samfunnet for øvrig. Derfor bør det være tettere kontakt med arbeidslivet, slik at ungdommen får bedre kjennskap til ulike yrker og en mulighet til å redusere feilvalg i vgs. Forsøkene med arbeidslivsfag er en forsiktig start på dette som forhåpentligvis vil føre til en mer praktisk retta timeplan for de elevene som ønsker det.

Senterungdommen vil:

Øke karakterkravet ved lærerutdanning.