Per i dag er det kun karakterene som gjelder ved opptak til de fleste institusjoner for høyere utdanning. Senterungdommen mener dette er uheldig, fordi de med høyest karaktergjennomsnitt ikke nødvendigvis blir de beste utøverne av yrket.

Et eksempel er medisinutdanningen. Man blir ikke nødvendigvis en god lege selv om man har minst 6 i snitt. I Danmark, derimot, har man en annen søknadsprosess. Der har man delt opp i to kvoter, hvor det kun karaktergjennomsnittet som teller på den ene kvoten er, og ved den andre kvoten tar man en helhetsvurdering av søkerne, hvor arbeidserfaring, annen høyere utdanning, organisasjonserfaring etc. Ved søknaden sender også man et motivasjonsbrev samt CVen. Enkelte steder er det også opptaksprøve og intervju.

Opptakskravene til lærerutdanningen må også vurderes. Læreren er den faktoren som kanskje i størst grad avgjør kvaliteten på undervisningen som barn skal få gjennom flere år, og det er avgjørende å sikre at man har pedagoger som fungerer i praksis. Det leser man ikke ut av et vitnemål. Man bør vurdere tiltak som intervju av aktuelle søkere (som i Finland), eller åpning for å ikke få godkjent praksis i løpet av utdanningen.

Senterungdommen mener at søknadsprosessene til høyere utdanning må oppdateres ved å ta i bruk nye vurderingsmetoder for opptak.