Regjeringen har besluttet at den vil legge fram en stortingsmelding om læreren og lærerutdanningen rundt årsskiftet 2008 - 2009. Etter de svake resultatene fra den internasjonale PISA undersøkelsen, samt Norsk Organ for Kvalitet i Utdanningen sin evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge i 2006, er det viktig at stortingsmeldingen tar for seg både lærerrollen og lærerutdanningen i et ledd for å heve statusen til læreryrket.

Hovedfunnene i PISA undersøkelsen var nedslående. Norge gjør det bra på enkelte områder, blant annet på Human Development Index. Videre scorer Norge høyest på velstandsindikator. Norske elever føler seg tryggest på skolen og ligger også svært lavt når det gjelder skulk (5.plass)

Innenfor alle fagområdene undersøkelsen omfattet var det nedgang. Nedgangen var størst over tid i lesing og naturfag. Videre kom det frem at det er store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør. Det fremgikk også at resultatene har sterk sammenheng med elevers sosiale bakgrunn. Verd å merke seg kan det være at mye bruk av penger ikke nødvendigvis er løsningen på problemene. Dersom en sammenligner seg med andre Vest-europeiske land ligger Norge soleklart øverst hva angår pengebruk. Resultatene samsvarer ikke med med de ressursene som er tilført sektoren.

I den kommende stortingsmeldingen vil en altså drøfte lærerutdanningens lengde, dens organisering og innhold. En særlig utfordring er spørsmålet om å innføre en mer differensiert lærerutdanning. I det ligger muligheten for å rette utdanningen inn mot bestemte trinn eller fag i grunnskolen. I tillegg vil stortingsmeldingen inneholde en vurdering og forslag knyttet til fagenes omfang og innhold, og hvordan kvaliteten i lærerutdanningen kan bli bedre. 

Senterungdommen hilser en ny stortingsmelding velkommen. Læreren er en av de viktigste resursene i arbeidet for å oppnå større kunnskap i den norske skolen. Samtidig er arbeidsvilkårene og de pålagte arbeidsplanene for læreren av betydning for læreren. Senterungdommen mener at det innefor begge områdene må foretas en kursendring med fokus på kompetanseøkning kombinert med en klarere rolledefinering av lærerrollen.

Senterungdommen håper derfor at den nye stortingsmeldingen vil sette fokus på de riktige områdene innefor utdanningen, slik at kvaliteten i den norske skolen økes.

Skolen:

Dagens situasjon i norsk skole er ofte kjennetegnet av friere elevroller og en mer tilbaketrukket lærer. Det er blitt hevdet fra flere forskerhold at svak pedagogisk ledelse i klasserommet er et hovedmoment for å forstå den faglige nedgangen. Med dette sier en ikke at en ikke bør ha elevaktive læringsformer, men undersøkelser viser at slike metoder i større grad trenger en fast leder som hjelper elevene til å styre mot læringsmålene, og som stiller krav.

Senterungdommen er enig at dette er en bedre metode enn hva som anvendes i dag og mener at den norske skolen trenger lærere som er faglig sterkere og tydeligere som leder. I den norske debatten blir det ofte hevdet at det blir feil å fokusere på hvilken metode en bør anvende i undervisningen. En bør heller fokusere på å få best mulig kvalitet i undervisningen. Etter Senterungdommens mening er dette langt på vei en avsporing av debatten. Det kan neppe herske noen tvil om at det er full enighet om at kvaliteten i læringsarbeidet alltid må være tilstede.

I dag stiller arbeidsplanen store krav til læreren i læringsarbeidet. En arbeidsplan i seg selv ikke kan hjelpe elevene til å lære seg å ta ansvar for eget læringsarbeid, den nærmest forutsetter at de allerede i sitt læringsarbeid er ganske selvregulerte. En konsekvens av en fri arbeidsplan for eleven er at hver elev arbeider med hver sine oppgaver i hver sine fag under tilstedeværelse av en lærer, uten at denne nødvendigvis har relevant fagbakgrunn for alle elevene. Med en arbeidsplan på mellom en til tre uker kan det snike seg frem en holdning om at det er ”lov” til å gjøre lite. Mye tid kan derfor gå bort til ikke faglige oppgaver som følge av økende administrative oppgaver. Senterungdommen tror at dette er feil virkemidler for å oppnå en bedre skole. Senterungdommen mener at det i større grad skal være læreren som setter agendaen fremfor at eleven styrer selv.

En annen utfordring i skolen er det stigende antallet av elever som trenger støtteundervisning. Tallet på elver som trenger støtteundervisninger stiger gradvis jo høyere en kommer på klassetrinnene. I Norge gis støtteundervisning gjennom hele skoleperioden for den enkelte elev. Senterungdommen mener at vi her må sette inn mer omfattende tiltak på et tidligere tidspunkt. Senterungdommen mener at vi her har mye å lære av Finland. Her settes støtteundervisningen på et tidlig tidspunkt, som tilbys mange elever og som følges opp tett av den enkelte lærer. Senterungdommen vil her fremheve både tidlig intervensjon som synes å være prinsippet i Finland, og den smidige, ubyråkratiske måten dette blir gjort på. Stor lokal frihet i lov og læreplanverk, støtter opp om skolens og lærernes myndighet til å iversette tiltak raskt og effektivt.

Tiltak for skolen:

• Det må innføres tidligere tiltak i forhold til støtteundervisning. Tiltaket skal tilbys mange elever og følges tett opp av den enkelte lærer.
• Klasselærerfunksjonen må brukes i større grad innefor skolen
• Det må være lokale kompetansekrav i forhold til den enkelte skole
• Det må stilles krav om etter- og videreutdanning med individuelt program for hver enkelt lærer.
• Nasjonale prøver skal ikke offentliggjøres, men brukers som verktøy for elever, foreldre, skoler og skoleeier slik at undervisningen kvalitetssikres og at alle elevene kan nå sine kompetansemål
• En må utvide nasjonale prøver til ungdomsskolen og videregående
• En skal belønne skoler (lærere) som reduserer frafall i videregående
• Man må i større grad tilby praktisk rettet undervisning på ungdomsskolen. Gjennom en tilpasset undervisning vil flere være forberedt på den videregående skolen
• Gode arbeidsvaner skal vektlegges tidlig i utdanningsløpet, slik vil elevene være best mulig skikket til å møte økt arbeidspress senere i utdanningsløpet

Læreren:

I forhold til lærerutdanningen mener Senterungdommen mener at det må settes enda større fokus på rekruttering av lærere. Vi står overfor store utfordringer med å rekruttere mange og gode lærere. En god lærer og et godt faglig og pedagogisk opplegg er langt på vei en nødvendig forutsetning for at elever skal kunne tilegne seg tilstrekkelig med kunnskap. Senterungdommen mener at dagens lærerutdanning har klare mangler. Både i forhold til innholdet i utdanningen og situasjonen for lærerne på de ulike skolene.

Senterungdommen mener at det bør skje en økt vitenskapeliggjøring av lærerutdanningen på yrkets egne premisser. Allmennlærerutdanningen bør derfor løftes fra å være en ”kortere profesjonsutdanning” til å være en utdanning på masternivå. På denne måten vil en sikre en høyere status for læreryrket enn det en har i dag. Samtidig vil en lærer kunne kreve bedre lønn enn hva som er tilfellet i dag.

Senterungdommen mener at det bør skje en målrettet kompetanseheving i forhold til rekruttering av dyktige kandidater. Vi mener derfor at det må være et krav om minst 4 norsk, matte og engelsk for å komme inn på lærerhøyskolen.

Tiltak for læreren:

• Læreren skal fremstå som en sterkere faglig og pedagogisk enn hva tilfellet er i dag, og pedagogikk må vektlegges i større grad på læreskolen enn i dag
• Lærerutdanningen må bli mer profesjonsrettet med større vekt på klasselærerfunksjonen
• Det må innføres en femårig lærerutdanning for grunnskolelærere som fører fram til en mastergrad
• Det skal innføre krav om minst 4 norsk, matte og engelsk for å komme inn på lærerhøyskolen
• Praksistiden for studentene skal utvides og krav om faglig fordypning i basisfagene for undervisning på ungdomstrinnet
• Åpne for at lærere kan ansettes på åremål
• De som underviser på læreskolen bør være ute i skolen med jevne mellomrom slik at de er oppdatert på hva som skjer i skolen.