Plutselig står mange utfordringer i kø. Mange blir usikre og ikke alle har det motet, fornuften eller de sosiale ferdighetene tillært fullt ut til å da de beste beslutningene for seg selv.

I første omgang trenger man en god posjon selvtillit og et godt selvbilde. Dette bør alle barne ha med seg hjemmefra, men ikke alle foreldre er i stand til dette. Det må også taes med i betrakning at alle har svært egne personligheter. To søsken kan være forskjellige når det gjelder det sosiale, selv om de har samme utgangspunkt.

 Jeg mener at det er opp til barn og unge selv å takle nye utfordringer, ny lærdom, og konsekvenser av sine handlinger. Dette vil alltid være den beste læremåten for å lære sosiale utfordringer og grenser. Likevel har vi såpass mye innsikt og evne til å gi sosial hjelp til dem som trenger det, at de man klart ser ligger i faresonen for å få store sosiale vansker i oppveksten og det vil også prege mange senere i livet, og senke livskvaliteten.

 Det er godt å ha noen å støtte seg til ved vanskelige spørsmål og avgjørelser. Spørsmål som angår valg vi voksne kanskje ikke ser alvorligheten og vanskeligheter med, men som kan være svært avgjørende for et ungt menneske som står i situasjonen for første gang.

Det burde finnes et lett tilgjengelig tilbud om coaching/ rådgivning for ungdom i sosiale vanskeligheter.

 Tilbudet kan være en tjeneste i skolen, hos helsestasjon for ungdom, et offentlig kontor eller i tilknytning til ungdomshuset. Det skal også finnes et nummer man kan ringe.

Rådgiveren/coachen skal være like flink med unge sosialt som faglig, stille gode, problemløsende spørsmål som gir unge innsikt i seg selv og problemet, ved å se alle mulige løsninger. Lære dem at det er de som har ansvar for sitt eget liv, og hvor viktig det er å lære seg selv og kjenne. Lære dem å ta de beste avgjørelsene for seg selv. Det kan også være nyttig å opplyse om andre steder å gå/ringe, ut fra hva problemet gjelder.

Ofte er dert vanskelig for en med sosiale problemer å oppsøke en slik person, det kan være skremmende og ofte vet de ikke selv hva som er problemet og hva de skal si. Det kan være flaut og nedverdigende å måtte oppsøke hjelp, der hvor andre på samme alder ser ut til å takle samme situasjoner bra. Derfor må tilbudet være frivillig, men det må også være mulig å opplyse ungdom om tjenesten og oppfordre til å søke hjelp.