Til forsiden
Du er her: Hjem  / Politikk  / Program 


Hovedpunkter i Senterungdommens justispolitikk

[30.06.08 15:49] Her finner du hovedpunktene om Senterungdommens justispolitikk vedtatt av landsstyret i 2008.


Visjon

Senterungdommen ønsker seg et samfunn der en av de viktigste bærebjelkene er respekt for andre menneskers liv, helse, velferd og eiendom. I vår tankegang henger ting sammen. Når vi har trygge og oversiktlige lokalsamfunn i byer og bygder, har vi et bedre grunnlag for å styrke og bygge ut denne bærebjelken.

Begrepet ”sosial kontroll” kan høres negativt ut, men det betyr faktisk at det er tette bindinger mellom mennesker og de ulike funksjonene man har. Dersom man opplever at man er en del av en større helhet og de handlinger man gjør har positive eller negative konsekvenser for en selv og andre, vil man ta større ansvar for sine handlinger. Alt man gjør har konsekvenser i en eller annen retning. Målet må være at samfunnet skal reagere tydelig og konsekvent når individer eller grupper handler på en måte som virker nedbrytende på et velfungerende lokalsamfunn eller på storsamfunnet. Og et mer overordnet mål må være at vi bygger et samfunnsfundament som består av mennesker som har innsikt og forståelse av hva som er greit å foreta seg og hva som ikke er det. Alt er ikke greit, og det må vi ha mot og midler til å gjøre så tydelig som mulig

Virkelighetsbeskrivelse

Ingen har den fulle og hele sannhet på hva som er virkeligheten. For det finnes like mange virkelighetsoppfatninger som det finnes mennesker. Men det er mulig å finne fellestrekk.

I justispolitisk debatt er spørsmålet om strengere straffer alltid et sentralt tema. Dette skal vi ta på alvor. Hvis straffesystemet i økende grad oppleves å være i utakt med det folk diskuterer seg i mellom, kan det skape et legitimitetsproblem. Det er i prinsippet folket som vedtar lover og strafferammer gjennom sine folkevalgte, og det er derfor viktig at disse lytter nøye til hva som gjør at mange føler at rettsavgjørelser får utfall man oppfatter som urimelige.

I mange tilfeller er det ikke strafferammene som er lave, men domstolene som ikke bruker de maksimumsrammene man har til rådighet. Vi har et problem dersom Stortingets intensjoner ved å vedta strafferammene ikke blir brukt slik de er tenkt.

Senterungdommen vil ikke være med på å svartmale situasjonen i forhold til utviklingen og bekjempelsen av kriminalitet her til lands.

Norge er blant de tryggeste land man kan bo i, utfordringen er å bevare det slik og å forbedre forholdene der det er et faktisk behov for det. Det er et tydelig faresignal når en del unge hovedsaklig finner tilhørighet og anerkjennelse i kriminelle miljøer. For en del mennesker i vårt samfunn er det faktisk slik at kriminalitet lønner seg, det er i alle fall en god mulighet for det, derfor løper man en kalkulert risiko der man veier mulighet for vinning og status opp mot muligheten for å bli tatt, og ikke minst opp mot konsekvensene det har hvis man blir tatt. Og for noen ender dette regnestykket med at man tar sjansen på å bryte loven for å oppnå det man er ute etter. Første steg er å erkjenne at kriminalitet lønner seg, for noen. Utfordringen blir å lage et samfunn der kriminalitet ikke lønner seg verken økonomisk eller sosialt, og hvor straffer og sanksjoner har forutsigbarhet og troverdighet, og utgjør en allmennpreventiv virkning som alle kan forstå og forholde seg til.

Løsninger

Senterungdommen vil:

  1. innføre eget fag om lov og rett, plikter og rettigheter i ungdomsskolen og koble det sammen med respekt for medelever i skolesituasjonen. I barneskolen bør man øke fokuset på respekt for andre mennesker og kontakten med politiet bør utvides for å utvikle et positivt forhold til politiet så tidlig som mulig.
  2. ta i bruk utradisjonelle undervisningsmetoder der man ved iscenesettelse får innsikt i pågripelse, siktelse, rettssak og fengsel
  3. tilføre Politiet øremerkede ressurser til formalisert samarbeid med skolen.
  4. ha innsatsteam bestående av hjem, politi, skole og sosialtjeneste/barnevern rundt ungdom som er i ferd med å starte en kriminell løpebane.
  5. videreføre og styrke bruken av konfliktråd for førstegangskriminelle og gjengangere under 18 år. 
  6. at lovbrytere skal betale erstatning for hærverk og andre straffbare handlinger ved å utføre arbeid som kompensasjon eller ved å betale erstatning til fornærmede part.
  7. at barnevernet skal ha sikkerhetsinstitusjoner som kan ivareta de mindreårige som er for tunge til at de kan håndteres av ordinære barnevernstiltak
  8. ha nulltoleranse som prinsipp for Politiets arbeid. Dette vil si at man skal få en rask og konsis reaksjon når man bryter loven. Dette er viktig, slik at man kan avbryte en kriminell løpebane så tidlig som mulig. Samfunnet må ha sanksjoner som gjør at forbrytere forstår alvoret,
  9. at Politiet skal omdisponere ressursene til mer synlig politi i stedet for stor administrasjon.
  10. utvide Politihøyskolens kapasitet og opprette en ny utdanningsenhet på Vestlandet.
  11. gi innsatte en mer meningsfull hverdag. Nærvær av en objektiv samtalepartner, muligheter for aktivitet eller trening og å ta ansvar for sin egen hverdag har vist seg å styrke innsattes psykiske helse, forebygge ordensproblemer og uro i fengselsmiljøet, samt gjøre veien tilbake til et vanlig liv lettere
  12. Senterungdommen vil ha en desentralisert politistruktur som sikrer nærvær av et operativt politi i hele landet
  13. gi alle innsatte tilbud om utdannelse og/eller arbeidserfaring i fengsel ut fra sine forutsetninger. Utdanning og arbeid er nøkkelen til et annet liv etter soning for svært mange.
  14. Sørge for gode fengselsbibliotek i hele landet
  15. Senterungdommen vil at oppfølging av løslatte skal innebære opplæring i grunnleggende samfunnsfunksjoner og hverdagsgjøremål
  16. ha opplæring for løslatte i grunnleggende samfunnsfunksjoner og hverdagsgjøremål som er selvfølgelige for andre, men ofte fjerne for en som har sittet inne i årevis.
  17. sikre at hensynet til samfunnets sikkerhet er viktigste vurderingstema når man skal vurdere om antatt farlige forvaringsdømte skal løslates.
  18. dømme rusdømte til behandling fremfor fengsel, eller en kombinasjon der det er hensiktsmessig.
  19. gjeninnføre forbud mot tigging. Ingen skal behøve å tigge i Norge. Når vi forbyr det, må vi ha tiltak som sikrer at ingen trenger å ha dette som levebrød.
  20. organiserte tiggergrupper fra utlandet skal stoppes og sendes ut av landet dersom de blir dømt for ulovlig tiggervirksomhet.
  21. øke strafferammer for forsettelig og overlagt drap, grov vold og seksuelle forbrytelser
  22. styrke det internasjonale politi- og etterforskningssamarbeidet for å hindre organiserte overgrep mot barn på tvers av landegrensene ved å gi ressurser til ansettelse av flere spesialetterforskere på feltet, øke investeringene til internettovervåking og øke strafferammene for spredning av barnepornografisk materiell.
  23. bevilge Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) økte ressurser i arbeidet med å følge aktuelle miljøer forbundet med mulig terrorhandlinger.
  24. styrke barns rettssikkerhet, ved å sikre at barnets beste alltid skal veie tyngst så vel i overgreps- og voldssaker som ved fordelings- og omsorgstvister. Barn skal aldri måtte lide under det som er andres oppfatninger av deres beste.

Tips en venn

Skriv ut Skriv ut