Den mest alvorlige endringen Norge står overfor er det man i TTIP-avtalen kaller ISDS-klausulen (Investor-State Dispute Settlement). Denne klausulen gir internasjonale selskaper uakseptabel stor makt over de demokratisk valgte myndighetene i hver hver enkelt nasjonalstat. Gjennom ISDS-klausulen får internasjonale selskaper rett til å saksøke stater for politiske avgjørelser, som vil kunne lede til «tapt fremtidig profitt» for medlemslandene.
Hva en slik uberettiget overføring av makt kan føre til er det flere eksempler på. For noen år siden saksøke det amerikanske tobakkselskapet Phillip Morris den norske stat fordi stortingsflertallet hadde pålagt sigarettprodusenter advarsler på sigarettpakkene. Denne saken tapte tobakkselskapet, fordi selskapet måtte saksøke staten etter norske lover i en domstol i Norge. I Australia er imidlertid situasjonen en annen, hvor den australske staten står i fare for å tape saken, fordi Australia er underlagt en handelsavtale som gir makt til en overnasjonal domstol.
Forhandlingene rundt TISA-avtalen er hemmeligholdet, men mye tyder på at avtalen inneholder mange av de samme mekanismene. I tillegg må medlemsstatene forplikte seg til aldri å styrke reguleringen av eksisterende markeder i landet og til å kontinuerlig privatisere flere tjenester i landet. Det betyr at dersom Høyreregjeringen for eksempel skulle privatisere helsesektoren i Norge, vil ikke en senere regjering kunne endre dette.
Det at forhandlingene om TISA-avtalen holdes hemmelig gjør det krevende å få nok innsyn i avtalen til og med for stortingsrepresentantene. Dermed blir det også vanskelig å samle motstand mot avtalene. For eksempel har Fagforbundet, som representerer flere hundre tusen arbeidstakere i Norge, blitt nektet innsyn i avtalen.
Senterungdommen mener at:
-
Norge ikke kan inngå noen handelsavtale som tar makt fra folkevalgte politikere i Norge.
-
Regjeringen må snarest mulig gi folkevalgte politikere og berørte organisasjoner innsyn i vesentlige deler av forhandlingene.
-
Senterpartiet må motvirke at interessene til eierne av enkelte eksportbedrifter innen noen få næringer går på bekostning av helse- og miljøstandarder, offentlige velferdstjenester, samt arbeidstakeres rettigheter i Norge.
Vedtatt av senterungdommens landsstyre 7. september 2014.