Dette lovverket forteller oss at dersom en bonde eksempelvis skal bygge et nytt fjøs, vil han eller hun etter stor sannsynlighet måtte ta regningen for eventuelle granskinger av kulturminner på planlagt tomt. Dette vil i mange tilfeller utgjøre store kostnader i tillegg til investeringskostnaden for ny driftsbygning. For mange kan en slik regning i verste fall velte hele byggprosjektet. Dette vil igjen gå ut over utviklingen av norsk landbruk. Loven kan også føre til at mange unngår å gi beskjed om mistanke om mulige arkeologiske funn i frykt for å få en stor regning i retur.
Senterungdommen vil derfor at staten skal dekke kostnadene ved gransking av automatisk fredete kulturminner på områder som er eller planlegges tatt i bruk i forbindelse med landbruksvirksomhet.