«Ingenting er mer nedverdigende enn sult, spesielt når det er menneskeskapt. Det fører til sinne, sosial oppløsning, dårlig helse og økonomisk nedgang.»
- FNs Generalsekretær Ban Ki-moon

Mer enn en milliard mennesker sulter i verden i dag. Det er første gang i historien så mange sulter. Noe er galt i utviklingen.
FN mener det er nok mat i verden for å fø alle mennesker, og at alle verdens mennesker kan få nok, sunn og kulturelt akseptabel mat. Dermed kan sult utryddes. Det som er problemet, er tilgangen på mat, nemlig hvordan handelen med mat er.

Rike land presser frem handelsavtaler som utkonkurrerer landbruket i fattige land, de selger mesteparten av maten de produserer til vestlige land som videreforedler maten og presser opp prisene slik at landene ikke har råd til å kjøpe den tilbake. Derfor er det til en hver tid 1 milliard mennesker som sulter i verden. Hver dag dør det 30 000 mennesker av sult, sør for Sahara er 1 av 3 kronisk sultne.

Dersom alle mennesker i verden hadde hatt samme kostholdet som de har i India, ville verdens matproduksjon i 2020-tilstand dekke matbehovet til 11 milliarder mennesker.  Hadde alle hatt et kostold som i USA, vil verdens matproduksjon kun dekke behovet til 2,75 milliarder mennesker. Dette viser klart skeivfordelingen av mat i verden.

Vi bor i et av verdens rikeste land, likevel importerer vi halvparten av den maten vi forbruker, målt i kalorier. Mye av denne maten kunne vært produsert i Norge. I stedet har vi – og andre vestlige land gode handelsavtaler som gjør det veldig lønnsomt å kjøpe denne maten fra fattige land. Mange tror at bønder i u-landene tjener på at vi kjøper maten de produserer, men fortjenesten for deres eksport ligger ikke hos matprodusenten, men myndighetene i landet. Derfor vil de få øverste i systemet bli enda rikere. Det er bedre at u-landene beholder maten sin selv. Derfor mener vi at det er det viktig å bevare norsk landbruk, og da må vi ha gode rammevilkår som øker produksjonen av bærekraftig, ren og trygg mat. Det å produsere mer mat i Norge er derfor solidarisk, sett i verdensperspektiv.

Senterungdommen krever at:

Regjeringa må jobbe for en ny WTO- avtale som sikrer at alle land har rett til å produsere mat til egen befolkning. Dagens avtale fører til økt sult og fattigdom.

Den norske landbruksbistanden må økes til minst 15% av samlet bistand. Dagens 4% er skammelig dårlig.

At det legges til rette for, gjennom økte rammevilkår, å produsere mer trygg og ren mat i Norge.

Andreas Veium, styresmedlem

Stian Aakre, politisk nesteleder

Nord-Trøndelag Senterungdom