[04.03.10 21:19]
Fra og med 1. desember har EU en felles utenrikspolitikk, felles president, felles utenriksminister, felles grunnleggende arbeidsrettigheter, et sett felles menneskerettigheter og en felles grunnlov (les: Lisboatraktaten), blant annet. Det er heller ikke lenger klart hvilke politiske områder EU styrer over, og hvilke områder de 27 nasjonene i unionen selv styrer over. Hvor stopper EUs makt, og hvor blir det av selvråderetten? Det tror jeg er et vanskelig spørsmål å svare på. I tilegg blir det også en mulighet for å melde seg ut av EU, men hvor står det spesifisert hvordan?
Den første EU-grunnloven ble skrevet i 2005. Den skulle stemmes over av de 27 medlemslandene. Først ute var Nederland og Frankrike, men de sa begge nei! Det var ikke tatt med i beregningene, så det ble tatt en tenkepause. Det ble så skrevet en traktat, ikke en ny grunnlov, men en ny helhetlig traktat. Den inneholdt cirka akkurat det samme som grunnloven, men denne gangen skulle den ikke stemmes over, for det hadde vist seg ikke å være så lurt; folk sa jo nei!
Irland ble så det eneste landet i Europa som skulle stemme over denne traktaten. Det står i Irsk grunnlov at de ikke kan innføre en slik traktat, uten en folkeavstemning. Folkeavstemningen ble avholdt i 2008, og svaret ble igjen; nei. Etter et års tenkepause fikk Irland lov til å svare en gang til, da de tydeligvis hadde svart feil den første gangen. Ganske spesielt var det også at EU holdt store ”opplysningskampanjer” i Irland under valgkampen. Slik ble Lisboatraktaten gjeldende for hele EU, og trådde i kraft den 1. desember. Dette er bare et eksempel på de ”demokratiske” prosessene i EU.
Lisboatraktaten endrer blant annet på styringsformen i EU. Før hadde Tyskland fire ganger så mye makt som Danmark i ministerrådet(hvor ministrene for de forskjellige nasjonene sitter), men dette blir nå endret. Fra og med 1. desember har Tyskland 15 ganger så mye makt som Danmark! Dette er basert på folketall. Man representerer ikke lenger en nasjon, men innbyggertallet i nasjonen. For å legge ned veto mot forslag som kommer opp i rådet, må man ha støtte fra 15 land og 55 % av befolkningen. De 15 fattigste landene vil ikke ha mulighet til å gå imot forslag i rådet. Man kan si at EU er blitt overnasjonal overfor de fattige landene, men mellomnasjonal blant de store. Vi ser også hvilken kategori Norge faller i, så argumentet ”vi skal inn for å påvirke” mister stadig fotfeste i virkeligheten. Vi i senterungdommen vil ikke inn i en udemokratisk føderasjon.
Senterungdommen synes denne endringen i EU bare understreker vårt nei. Vi er skeptiske til stadig sentralisering av makt og økende overnasjonalitet. Vi vil fortsatt ikke inn i EU, men kjempe for selvråderetten!
Ida Lise Letnes
Nord-Trøndelag Senterungdom.