Den mye omtalte forvaltningsplanen for Barentshavet legges fram for Stortinget i mars 2006, og denne premissene for utviklinga i Barentshavet framover.
Det er sterke krefter som presser på for at hele den norske delen av Barentsthavet skal åpnes for petroleumsvirksomhet. Norge har fått ei ny, rød-grønn regjering, men trass i at alle de tre partiene har programfestet petroluemsfrie soner, har avgjørelsen om dette blitt utsatt.Regjeringa har også tillatt oljeleting på Goliat-feltet, selv om forvaltningsplanen ennå ikke er behandlet.
Senterungdommen er imot oljeutvinning i Lofoten og i Barentshavet. Det går fram av blant annet Energipolitisk manifest vedtatt 2005 og av en uttalelse fra landsmøtet 2004.
Vern av visse områder i Barensthavet tjener to formål: For det første vil dette legge begrensninger på norsk petroleumsaktivitet og dermed være med på å bremse de norske klimagassutslippene. Vi har langt igjen før vi oppfyller våre forpliktelser i henhold til Kyoto-avtalen. For det andre vil utslipp fra petroleumsvirksomhet ha større konsekvenser her enn på andre områder på norsk sokkel. Ulykker i dette området vil ha store ringvirkninger i forhold til andre næringer i Nord-Norge som fiskeri og turisme.
I dagens regjeringssituasjon er det svært viktig at Senterpartiet benyttar den makta og det handlingsrommet man har fått på olje- og energisektoren. Senterungdommen mener at Senterpartiet må følge opp sitt vedtak i stortingsvalgsprogrammet og sikre petroleumsfrie soner i dette sårbare havområdet.
Senterungdommen krever at regjeringa: